På samme tid har vi laget en detaljert plan som for første gang viser hvordan Norge skal kutte klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen.

Så når Anne Jortveit i Norsk Klimastiftelse spør hvilken plan vi har for å få ned utslippene er svaret: grønn bok i statsbudsjettet. For vi har som første regjering sørget for at det sammen med statsbudsjettet kommer et detaljert regnskap og en plan for hvordan vi skal nå Norges klimaforpliktelser. For årene etter 2030 følger vi opp Parisavtalens metode, der utslippsmålene revideres hvert femte år.

Vi skal ha utslippskutt som ikke straffer, men hever norske næringer og folk. Derfor gav jeg beskjed om at vi er kritiske til enkelte av tiltakene som Klimautvalget 2050 foreslår da de offentliggjorde sin rapport. Å gi klar beskjed om at vi vil ivareta velferdsstatens bærekraft og anerkjenner at landbruket er en biologisk næring er ikke det samme som å ikke ta politisk lederskap for å nå klimamålene. Olje- og gassnæringen skal også redusere sine utslipp, men vi kan ikke avvikle næringen uten at vi har reelle energialternativer tilgjengelig i stor skala, noe energikrisen i Europa de to siste årene tydelig har vist.

Norge trenger matsikkerhet og beredskap, også i et lavutslippssamfunn i 2050. Vår løsning for klimakutt i landbruket er ikke å legge ned matproduksjon, men å spille på lag med næringa og den klimaomstillingen næringen selv driver fram. I fjorårets statsbudsjett etablerte vi Bionova som skal bidra til klimatiltak på gårdsnivå. I årets statsbudsjett øker vi bevilgningene. Slik blir norsk jordbruk enda mer klima- og miljøvennlig, og nye innovasjoner tar næringen og Norge framover.

Å få oppslutning om klimapolitikken er avgjørende for å få til klimakutt over tid. Derfor vil vi ikke føre en politikk som straffer folk slik at de må gjøre kutt i sin økonomiske hverdag.

I 2021 ble et bredt flertall på Stortinget enige om en stor økning i CO2-avgiften. Vi i Senterpartiet fikk ikke gjennomslag for å kompensere folk for den økningen dette ville utgjøre på pumpeprisen. Derfor støttet vi ikke vedtaket i Stortinget. Sammen med Ap har vi derimot funnet en løsning som ikke straffer bilister med bensin- og dieselbiler.

Vi kutter i trafikkforsikringsavgiften. Et kutt som sammen med kutt i veibruksavgiften gjør at folk med bensinbil må kjøre over tre ganger gjennomsnittlig kjørelengde for å komme negativt ut av statsbudsjettet.

Vi mener at det er klokt å sette i gang med målrettede satsinger innen veitransport, industri, skipsfart og bygge- og anleggsplasser. Satsinger som gir store klimagassutslipp allerede neste år. Det er viktige deler av vår løsning.

Norsk klimapolitikk har altfor lenge vært preget av for små kutt, forslag som ville gitt større forskjeller mellom folk og mangel på realistiske planer.

Nå har vi en konkret og realistisk plan. En plan som ikke straffer. En plan som fører til en rettferdig omstilling, utslippskutt og sterkere norsk konkurransekraft.

Vi skal ikke straffe folk, men nå klimamålene våre og utvikle hele Norge videre.