Det gjør meg nysgjerrig. Hvordan har hun og Senterpartiet tenkt å nå klimamålene?
27. oktober 2023 klokken 13.00 la Klimautvalget 2050 fram sitt arbeid på økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger. Utvalget ble satt ned av regjeringen Solberg, regjeringen Støre la til et par punkter i mandatet.
Utvalgets hovedoppgave var å utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
Det er interessant at Senterpartiets Gro-Anita Mykjåland rett etter at utvalget hadde lagt fram sin rapport uttalte følgende:
- Ut fra det vi har fått sett, er vi kritiske til flere av utvalgets forslag. Særlig når det kommer til olje- og gassnæringen, skogen og jordbruket sin fremtid i lavutslippssamfunnet.
Det er god grunn til å bli nysgjerrig og spørre: Hvilke sektorer mener Mykjåland skal få slippe ut klimagasser i 2050? Hvordan ser Mykjåland og Senterpartiet for seg å nå 2050-målene? Har partiet en bedre plan enn den til Klimautvalget? I så fall: Nå er tiden til å vise den fram! Mykjålands begrunnelse for å skyte ned utvalgets forslag er også tankevekkende:
-Vi skal ha med oss folk og omstille næringene våre gjennom utvikling - ikke nedlegging. Da må vi ha en jordnær tilnærming som ivaretar sosial og geografisk fordeling.
Et spørsmål som melder seg blir da: Hvordan ser Mykjåland for seg at hun og partiet som folkevalgte ledere kan vise tydelig lederskap og sørge for at folk blir innforstått med behovet for utslippskutt?
Klimautvalget 2050 ble ledet av Martin Skancke. Han har erfaring fra lignende arbeid før. Skancke ledet Klimarisikoutvalget som la fram NOU-en Klimarisiko og norsk økonomi i 2018.
Han ledet også ekspertgruppen som i 2021 arbeidet fram Klimarisiko og Oljefondet. Håndtering av risiko knyttet til klimaendringer og det grønne skiftet i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Det nyeste - Klimautvalget 2050 - var satt sammen av 12 anerkjente fagfolk som har jobbet grundig sammen i to år. Et sekretariat på 8 – 9 medlemmer har bistått hele veien. Utvalget har underveis også bestilt utredninger som har gått i dybden på enkeltområder som er særs viktige i lys av klimaspørsmålet, som:
•Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat.
•Tidsbruk fra lete- og utvinningstillatelse gis til produksjonsstart på norsk sokkel.
•Klimagassutslipp fordelt på befolkningssegmenter. •Sammenstilling av scenarioer for kraftproduksjon og – etterspørsel. Klimautvalget 2050 ble satt ned som en konsekvens av at Stortinget i 2017 vedtok en klimalov, den igjen som en konsekvens av at Norge har undertegnet Parisavtalen. I starten av Klimautvalgets rapport står det: «Noreg har i lov om klimamål (klimaloven) lovfesta eit mål om å bli eit lågutsleppssamfunn innan 2050. Klimaloven slår fast at målet skal vere at klimagassutsleppa blir reduserte i storleiksorden 90–95 pst. jamført med utsleppsnivået i referanseåret 1990.» Norge har altså forpliktet seg til å kutte 90 – 95 prosent innen 2050 i henhold til klimaloven. Dette er ikke et mål en gjeng hippiaktige miljøaktivister har kokt sammen. Dette er et mål Stortinget har vedtatt – i lovs form – med alle Stortingets partier om bord, inkludert Senterpartiet og Fremskrittspartiet.
Men på grunn av mangel på nødvendig politisk lederskap – og dermed virkningsfull politikk - har vi per i dag en nokså mager framdrift i arbeidet. Og som et samlet utvalg slår fast: Løypa fram mot 2050 blir brattere og dyrere jo mer vi kvier oss og utsetter omstillingen. Vi har bare drøye 26 år på oss. I 2022 slapp vi i Norge ut 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, snaut fem prosent mindre enn i 1990. Vi har brukt hele 33 år på å kutte mindre enn fem prosent av utslippene!
I henhold til klimaloven kan Norge slippe ut 2,5 – 5 millioner tonn CO2 i 2050 gitt at vi skal ta utslippskuttene hjemme i Norge og ikke håpe på at vi kan «kjøpe oss fri» ved å betale for utslippskutt i andre land gjennom kvotekjøp - kvoter som vi i dag ikke har noen garanti for vil være tilgjengelig når vi nærmer oss 2050. Til sammenlikning slipper jordbruket per i dag ut snaue fem millioner tonn klimagasser - mer enn vi totalt sett kan tillate oss til sammen for alle sektorer i 2050. Norges petroleumsnæring slipper ut 12 millioner tonn CO2 – hvert år.
I Norge går omstillingen tregere enn i mange europeiske land. En artikkel i Aftenposten i fjor viste at Sverige har kuttet rundt 34 prosent av sine utslipp, og Danmark rundt 43 prosent. Storbritannia har fått ned utslippene med rundt 50 prosent, Tyskland har også gått kraftig ned siden 1990.
Klimautvalget 2050 slår i rapporten fast at det bare er «politisk lederskap som kan omsette langsiktige mål om lave utslipp til politiske beslutninger i dag». Dette lederskapet må gå ut på noe annet enn å raskt avvise gjennomarbeidede og kunnskapsbaserte helhetlige forslag fra dem som har fått i oppdrag å meisle ut løsninger på en utfordring norsk politikk stadig skyver foran seg.