Foto: Berit Roald / NTB

Da kan utslipp av klimagass per kilometer som en passasjer reiser, være godt under både elbuss og elbil. (På sin side er både elbuss og elbil veldig langt under fossilbusser og -biler - også om det regnes livsløpsutslipp.)

Alle reisemåter får mye dårligere tall om man bygger nytt for at reisene skal gjøres. Det gjelder både tog og buss/bil. For Sørlandets del er beslutningene for god vei stort sett fattet. Mye er også bygget allerede, og kostnadene både økonomisk og utslippsmessig er tatt. Jeg tenker også vi må si at selv om vi skulle ha et godt togtilbud, kan vi ikke ha dårlige veier. Veier er nødvendige, tog ikke fullt så nødvendig, for å sette det på spissen.

For Sørlandsbanens del er det snakk om “genistreken” for å gjøre banen mer konkurransedyktig, og kanskje dobbeltspor både her og der. Kostnadene ved det er virkelig store. Ca 20 milliarder nevnes av og til for genistreken, men det kan være optimistisk. Det er gjort et estimat for Nordnorgebanen, det kommer ut på ca 600 millioner per kilometer for enkeltspor. Hvis genistrekens ca 70 kilometer er omtrent like dyre, er den på rundt 40 milliarder.

Og der kommer klimaproblemet (og naturproblemet). Et slikt anlegg ødelegger mye, og slipper ut mye klimagass. En tommelfingerregel nå kan være 20 tonn CO2e per million kroner investert. Med 40 milliarder vil altså ca 800.000 tonn CO2e bli sendt ut i atmosfæren i anleggsfasen.

De tonnene må fordeles på all trafikken på banen i investeringens levetid. Uansett hvordan man regner, blir det mye per passasjer. Med 100 års levetid og 1,4 millioner passasjerer i året (dobbelt så mange som nå) er det nesten 6 kg CO2e per reise. Alt etter regnemåte blir Sørlandsbanen med genistreken 3.500 til 7.500 tonn dårligere i året enn elbuss.

Det er altså en forutsetning for dette regnestykket at god vei har man uansett. Der kan man være uenig. Men er det et riktig utgangspunkt, har vi ikke nok folk langs Sørlandsbanen til at investering av mange milliarder i banen vil lønne seg klimamessig.

Et siste poeng: hvilket år et utslipp er i, har noe å si for hvor skadelig det er. Det som slippes ut nå, har mange år som det virker i; det som slippes ut i 2040 (eller senere) har mindre samlet skadevirkning. Slik sett er et stort utslipp i en anleggsfase mindre ønskelig enn et jevnt utslipp av samme mengde (til sammen) over mange år.

Jeg liker tog, og har brukt det ganske mye de siste årene. Men jeg mener vi skal innse at både klima, natur og økonomi har best av at vi samler Sørlandets passasjertransport elektrifisert på vei. Så gjelder det å utnytte Sørlandsbanen best mulig til gods. Der kan det være mye å hente om godstrafikken får den alene.