Det har stormet rundt Kaveh Rashidi sitt innlegg i VG: «På tide å drite litt mer i barnas kosthold?»

Det er et sirkus av kostholdsråd å finne på nett, også blant ulike fagfolk. For mange skaper det bare enda mer forvirring når man får informasjon fra så mange ulike kanaler.

Rådet til Kaveh om å roe ned og slappe mer av midt opp i all hysteriet, det betyr jo ikke å slippe opp for alt som er usunt hele tiden. Det handler om at å følge de nasjonale rådene er mer enn GODT NOK.

Jeg mener at alle som formidler informasjon om ernæring har et ansvar for hvordan det blir kommunisert.

Etter flere år som tidligere rådgiver i ROS (rådgiving om spiseforstyrrelser), så vet jeg at å være fanatisk skaper et usunt forhold til mat og måltider.

Jeg har også erfart at mange strever med å forstå all informasjonen de møter på i samfunnet. Det er forståelig, og jeg synes det er skremmende. Det kan fort bli til et problem.

Dessverre er det ting vi blir fortalt som forvirrer, skremmer eller spiller på samvittigheten. Jeg tror ikke det er hensikten til noen. Men hvis vi reflekterer rundt det så er det mye av informasjon nå på ulike kanaler som vil tolkes som matfrykt fremfor matglede. Det må vi endre på - og nettopp der synes jeg Kaveh sitt avis-innlegg traff spikeren.

Jeg mener at barn ikke har vondt av tilrettelegging for sunne spisevaner. Det bidrar til å legge et godt grunnlag for god helse og til å dekke behovet for næringsstoffer. Alle typer mat har sin plass i et sunt kosthold. Det er mengde og hvor ofte den spises som teller.

Det som er viktig er at vi må slutte med «nei-mat» og «ja-mat». Mat er ikke farlig.

Det som derimot er farlig er at vi ødelegger matgleden ved å fortelle hverandre akkurat det - at ”den” og “den” matvaren er helseskadelig og bør ikke spises. Livet er ikke enten eller.

Det er alt med måte - som jeg liker å si. Og det trenger faktisk ikke å være mer avansert enn å følge Helsedirektoratets kostråd for å oppnå helsegevinst!