Her er et eksempel: Folkemøtet i Søgne rådhus før kommunene ble slått sammen med tvang. Der kom det fram at kommuner måtte ansette psykolog. Daværende ordfører Furre nevnte at Kristiansand slet med å ansette psykolog. Da hadde Songdalen allerede ansatt to. Møteleder Vidar Udjus spurte Songdalens ordfører om en forklaring. Han hadde ikke annet å anføre enn at Songdalen hadde et godt rykte. Ut fra en slik erfaring kan det være lett å tro at små kommuner får ansatt kvalifisert personell og store kommuner sliter.

Så har vi en annen erfaring. Dagfinn Haarr skriver at Kristiansand fikk 6 søkere da man utlyste stilling som kommuneoverlege i 2020 (Fvn 27.09.22). Kristiansand fikk status som storkommune (mer enn 100.000 innbyggere) for 10 år siden. Likevel fikk man bare én søker etter gjentatt utlysing i 2013. Da var folketallet så vidt over 100.000. Men i 2020, sammenslått, var folketallet høyere. Ut fra slik erfaring kan man få inntrykk av at antall innbyggere har betydning. Haarr og jeg har fått ulik erfaring, så da kan man få to helt ulike syn på betydningen av folketall.

Har vi forskning på dette? Vi har. Fafo-rapport: «Kompetanse i kommunene». Rapporten er nokså omfattende. Den deler kommuner inn i to grupper: Over og under 10.000 innbyggere. Her er et sitat: «Krysstabellanalyser med kjikvadrattest viser at det ikke er systematiske forskjeller mellom kommuner av ulik størrelse.» («Chikvadrat» er en slags stress-test som kan avsløre om det er sammenhenger eller ikke.)

Enkelthendelser har kanskje ikke allmenn gyldighet. Enda et eksempel på ansettelse og folketall, tatt fra lokalavisa Søgne og Songdalen Budstikke som gikk inn for noen år siden: En ny tilsatt i Songdalen ble spurt, hvorfor søke Songdalen? Svaret fra den ansatte var at Songdalen hadde så godt rykte. «Jungeltelegrafen» går. Kanskje ordføreren i Songdalen hadde rett? Kanskje omdømme er en X-faktor som kan få betydning når kvalifisert personell søker jobb? For det eksisterer intet holdbart bevis for systematiske forskjeller mellom kommuner på grunn av ulik størrelse, slik Fafo-rapporten har vist.

Hvordan er det nå? Innspill i pressen kan tyde på at vi kan ha mistet et viktig fortrinn; «X-faktoren» nevnt foran. Det skal bli interessant å se hva lederne skriver i sin redegjørelse til statsforvalteren. Hva de velger å nevne, og ikke minst hva de velger å fortie.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.