Rasmussen mener vi tar feil når vi skriver at et vindkraftverk bare legger beslag på ca. 3% av arealet i konsesjonsområdet. Og hun hevder at bruken av området reduseres kraftig.

Vi vil oppfordre Rasmussen til å ta seg en tur til et av våre kraftverk og se selv. Vi er helt trygge på at det vi sier om arealbruken stemmer. NVE har også gjort beregninger av dette.

Vi er også helt trygge på at området brukes til tur og rekreasjon. Det finnes en hel rekke innlegg i sosiale medier som dokumenterer tur- og friluftsliv i våre vindkraftverk, det er lett å søke opp. NVE har funnet at turbruk av områder med vindkraft faktisk går opp!

Rasmussen stiller også flere spørsmål om vårt konsept Kraft til kostpris: «Hva inngår i kostpris, hvordan er prisregulering, varighet og oppsigelse av avtale? Hva skjer ved havari, ved salg av hytte, av konsesjon – og hva med konkurs?» Dette er gode spørsmål som skal besvares i sin helhet i utredningsfasen av prosjektet. Vi har allerede nå de fleste svarene på disse spørsmålene:

•Kostprisen består av alle kostnadene vi har ved å bygge kraftverket, inkludert finansieringskostnader.

•Prisen reguleres kun opp mot konsumprisindeksen i konsesjonsperioden eller om det skjer regulatoriske endringer som f.eks. skattelovgivning. Forbrukerne har i praksis den samme prisen i konsesjonsperioden.

•Havari av en turbin skal ikke påvirke Kraft til kostpris, fordi turbinleverandøren stiller tilgjengelighetsgarantier som dekker kostnader og tap. Vi har også avbruddsforsikringer av anlegget som slår til ved havari som følge av f.eks. ekstremvær.

•Avtalen følger hytta (strømmåleren) og påvirkes ikke av et salg.

•Så lenge kraftverket får inntektene fra Kraft til kostpris skal det ikke være mulig å gå konkurs, siden inntektene i selskapet er avtalefestet. En konkurs vil kunne nulle avtalene den enkelte har med kraftverket, men det vil være opp til de nye eierne av kraftverket. (For ordens skyld: Kraftverk går svært sjelden konkurs.)

Videre skriver Rasmussen om sjeldne jordmetaller: «Utvinning av REE (Kina) til bruk i magneter i turbinenes generatordel er naturødeleggende, men kan også ødelegge CO2-regnskapet. 1 prosent økning i fornybar energi kan gi 0,9 prosent økning(!) i klimagassutslipp iht. nyere vitenskapelig publikasjon.»

Vi har lest studien og finner ikke støtte for Rasmussens konklusjon. Forskerne skriver at hvis en øker grønn energiproduksjon totalt med 1%, så vil man få en økning av utslipp av drivhusgasser i utvinningsfasen av de sjeldne jordmetallene på 0,9%.

Disse to tallene er ikke sammenlignbare.

At vindkraft på land er fornuftig er det liten tvil om. Senere i den samme publikasjonen som Rasmussen viser til, står det for eksempel: «It is generally accepted that wind energy generators emit no pollution to air or water, require no mining or drilling for fuel, use no water in electricity generation, and create no hazardous or radioactive wastes that would require a permanent storage. Also, it is estimated that wind power has the potential to cumulatively avoid one-third of global annual carbon emissions until 2050.” I nye vindturbiner på land brukes for øvrig elektromagneter som ikke inneholder sjeldne jordmetaller.

Verden trenger en overgang fra fossil energi til grønn energi. Norge er på vei mot et energiunderskudd i nær framtid. Bedriftene i Agder trenger mye ny strøm dersom de skal klare det grønne skiftet og utvikle seg. Da må vi satse på vindkraft på land. Det kan bygges ut raskt, og gir store mengder energi til den laveste prisen, ifølge NVE. Samtidig må vi oppgradere vannkraftverk, utvikle solenergi, bygge havvind og vurdere utredning av atomkraft for at det skal bli nok energi på sikt. Kort sagt – mer av alt, raskere, slik Energikommisjonen presist uttrykker det.