Når Nav sier det skal lønne seg å arbeide, vil jeg si at det er en sannhet med modifikasjoner.
Alle har en frigrense på 0,4 G pr år før Nav begynner å trekke av trygden. Hva man sitter igjen med over dette kalles kompensasjonsgrad. I mitt tilfelle ligger den på 68 prosent, og etter skatt sitter man igjen med svært liten netto fortjeneste på å jobbe over 0,4 G. Og jeg vet om folk som har høyere kompensasjonsgrad enn meg.
I tillegg til dette har man oftest varierende arbeidsinntekt fra måned til måned. Noen måneder klarer man å jobbe, andre ikke. Så total arbeidsinntekt er svært vanskelig å vite i januar.
Legger du ikke inn nok arbeidsinntekt vil du derfor gjerne ikke få noen utbetaling i desember, eller du blir skyldig det du har tjent over til neste år. Da får du trekk i trygd pr måned i nytt kalenderår.
Så om de ønsker at flere skal prøve å jobbe, bør reglene for hva en sitter igjen med netto endres, og helst en felles lavere prosent som gjelder for alle. Evt. at de høyner innslagspunkt til 1 G.
En annen ting er at om du er ufør og over tid blir litt bedre, og gjerne ønsker å sette ned din uføregrad, så får du ikke det, uten at du har bevist at du klarer det i 5 år.
Uansett så bør folk kunne leve av sin uførepensjon. Det klarer man svært dårlig med dagens økninger av, drivstoffpriser, mat, og strøm.
De som snylter finnes sikkert, men å dømme så mange uføre til et uverdig liv på fattigdomsgrensen, bare fordi de er syke, er å henge ut en gruppe mennesker som har det tøft nok fra før.
Innlegget er forkortet. Red.
