Om ikke jeg er for tagging, har jeg alltid synes det har vært litt fint.

Du kan lage så mange historier ut av teksten, la det være personlig og tenke på en du elsker eller håpe at det er en som elsker deg, du kan lage en historie om ungdommen som håper at det er akkurat den, den spesielle, som har skrevet det til seg, eller om ungdommen som skrev den til den hen håpte på, men ikke vågde å si det til.

Det kunne være til en av motsatt kjønn eller til en av samme kjønn. Bare fantasien og håpet setter grenser. Men dette er på veien til Flekkerøya, og det er ikke veien til inkludering og romslighet. For en tid siden ble det tagget et navn under "Jeg elsker deg", og navnet var Jesus. Å la en slik tekst stå alene var tydeligvis provoserende for noen. I dag er hele kiosken tagget ned av "Jeg elsker deg - Jesus" slik at ingen skal tro at en har alternative tanker langs den veien.

Om ikke jeg er for tagging, har jeg alltid synes det har vært litt fint

Alternative tanker ønsker og tåler heller ikke foreldre på barneskolen på Flekkerøya eller på Oasen skolen på Birkelid. Elevene skal via kulturinnslag ikke høre om hvor mangfoldig menneskenaturen er "fra skaperens hånd". En kunne jo risikere at ungene fikk andre og rausere holdninger enn de som bygger opp under egne fordommer. Fordommer som i neste konsekvens fører til herping av regnbuflagg og benker med regnbuefarger og i ytterste konsekvens fører til vold og terror og ikke til inkludering og fellesskap.