En skuespiller og politiker som er mest kjent for sitt sitat om hvordan en regjering appellerer til folk som elsker sin nasjonale arv så høyt at de ønsker å bevare den i sikkerhet til felles beste. Ironien er allerede i første avsnitt nok til å heve litt på øyenbrynet av, men dessverre stopper det ikke der.

Timingen på publiseringen av innlegget er dessverre tydelig dårlig. Allerede fra starten av henviser Pedersen til “grunneiere som mister gården eller hytteeiere som får familieeiendommen forringet”, som om opprøret rundt Sodevika kun dreier seg om lokale fastboende, til tross for at det hadde vært en god nok grunn alene. Dette forsøket på å lokalisere protestene er uansett utbrent, da vi ved forrige meningsmåling fikk vite at 62,4% av befolkningen stemmer for å bevare naturen i dette området. Mange har allerede latt sin stemme i saken bli hørt, og vi i Venstre har ikke bare hørt dem, men også anerkjent hvor bred denne stemmen egentlig er over kommunen. Dette er ikke en lokal tankegang, dette er en kommunal tankegang.

Men dersom vi, for argumentets skyld, skulle holde oss til det lokale miljøet, fortsetter Pedersen med viktigheten om at disse stemmene blir “lyttet til”, “behandlet med respekt” og “får et rettmessig økonomisk oppgjør for tap eller forringelse av eiendom”. Venstre mener at man ikke lytter til befolkningen, når man nekter befolkningen et politisk forum på det nivået som man har gjort i denne saken.

Venstre mener også at det ikke er respektfullt å ignorere befolkningens rop om støy og støv, i over et tiår slik som man har gjort frem til nå. Venstre mener til slutt at det ikke er et rettmessig økonomisk oppgjør for tap eller forringelse av en eiendom man gjør, når man industrialiserer tomtene rundt området til det nivået av boligprisen stuper, før man feier inn og planlegger oppkjøp av tomtene for en femtedel av prisen den en gang var.

La oss nå gå vekk i fra denne motsigelsen og over til kjernen av Pedersens vektlegging for å stemme ja til å sprenge Sodevika, vindkraft. Denne magiske løsningen som skal skape mellom 600-1200 arbeidsplasser og løfte kommunen inn i et “Industrieventyr”. Vi har sagt det før, og vi sier det igjen, det er ikke dette denne debatten handler om. Denne debatten handler ikke om hva som potensielt kan skje om omtrent tyve år når sprengingen begynner å nærme seg ferdig, den handler om hva som skal skje akkurat nå. Og det som skal skje nå, er at et selskap som ikke har økonomi nok til å kjøpe ut beboere, skal begynne å sprenge vekk eiendommen deres for å selge stein til egen vinning.

Videre sier Pedersen at vi må tenke langsiktig og gjennomtenkt når området skal utvikles. Naturen i Homsvika og utover Sodevika har eksistert siden istiden, og vi vet fra helleristningene i området at det har folk også. Vi vet at det har finnes bebyggelse i området siden svartedauden og vi snakker en langvarighet som har overlevd Gud og hvermann. Hva er så varigheten på et industriområde? De siste månedene har vi kunne leste flere artikler i Lindesnes om hvordan industrien i området har kommet og gått igjen. For å sitere Jahn Lengervik, av John Erik Loland: “E labba en morran, forbi stål og tau. Det bråke ikke lenger, fabrikken var dau”.

Om vi virkelig skal tenke langsiktig, så mener Venstre at naturen må få førsteplass. Det er hensiktsløst å sprenge seg inn med så massive skader som hva dette prosjektet vil gjøre, for å holde noe gående i førti år. Det er, har alltid vært og vil alltid forbli naturen som er det mest langsiktige.

Pedersen avslutter med å si at vi må være grundige og skikkelige. Vi i Venstre spør oss da om ikke nettopp dette krever at man utsetter saken til høsten, når vi vet at ikke alle rapportene eller innsigelsene kommer til å bli ferdige? Kan Høyres ordførerkandidat virkelig stå inne for at denne saken med alle sine innsigelser, høye tempo og overkjøringer av folks stemmer er grundig, ydmyk, saklig og skikkelig?

Vi i Lindesnes Venstre vil ta avgjørelser basert på kunnskap, fakta og ved å lytte til folk. Derfor sitter vi på motsatt side av bordet. Derfor sier vi nei til å sprenge i Sodevika.