Da trengs miljøpolitikere i bystyret, og en presse som dekker vår tids viktigste sak skikkelig.

Tirsdag gikk den store miljødebatten av stabelen på Teateret. Debattleder Eivind Ljøstad kommenterte at klimakrisa ikke har fått så mye oppmerksomhet i valgkampen som man skulle tro den fortjente. Samtidig var ingen til stede fra Fædrelandsvennen for å dekke debatten.

Vi savner refleksjon fra Ljøstad om hvordan avisa han er redaktør for har forvaltet sitt ansvar. Hvor rettes oppmerksomheten? I en verden som oversvømmes av klimaendringer, klarer begge byens aviser å bruke spalteplass på hårklippen til en høylytt politiker. Virkelig?

Unges engasjement i valget etterlyses. Vi vet at unge er mer klimaengasjert enn eldre. For de unge står jo mer av framtida på spill. Men de strever med tilliten til politikere som ikke har tatt grep som monner etter de store klimastreikene. Løfter Fædrelandsvennen fram klimaløsninger, så unge kan tro noe nytter?

For det betyr noe hvem man stemmer på. Denne sommeren har Europa stått i brann, og halve Norge under vann. Toget er gått for å late som om dette ikke skjer. Klimaendringene er her, og forandrer kloden for oss og barnebarna.

Vår tid er nå. Klimakutt og naturbevaring må være bærebjelkene i alt vi gjør. Vi vet hva som virker, men gjennomføringen krever politisk vilje.

Vi i MDG, SV og Venstre vil gjennomføre. Vi har samarbeida som grønn blokk om klimabudsjetter i denne bystyreperioden. Vi har foreslått å følge opp alle deler av CICERO-rapporten fra 2021 som viser hvordan utslippene i Kristiansand kan kuttes. Noe har vi fått flertall for, men dessverre har mye blitt nedstemt. Det kan være langt fra ord til handling.

Da rapporten kom, viste den at det var teknisk mulig å kutte de 80 prosentene bystyret har vedtatt fram mot 2030 – riktignok med radikale og omfattende grep. Så erkjenner vi at de andre partienes unnfallenhet allerede har gjort det vanskelig å tro at klimamålene kan nås. For hvert år flertallet ikke følger opp med handling, gjør vi jobben både vanskeligere og dyrere.

Uansett er debatten om klimamålene i seg selv en avsporing. Nok lek med tall – vis oss heller tiltak, og viljen til å gjøre dem!

For det finnes så mange løsninger: Billigere og bedre buss. Solkraft på alle tak. Sykkelveier og nærhet til tjenester. Både gulrot og pisk for å få alle som kan over på annen transport enn bil. Gjenbruk, reparasjon og mindre matsvinn. Karbonfangst. Landstrøm og nullutslippskrav i havna. Bevare bygg, rive mindre, vedlikeholde og rehabilitere mer. Utslippsfrie byggeplasser. Bruke innkjøpsmakta med tydeligere miljøkrav. Samarbeide med innbyggere, næringsliv, kulturliv, organisasjoner og velforeninger. Flere trær, grøntområder og skolehager. Kortreist kvalitet på mat og mest mulig annet.

Og sist, men mest grunnleggende: La naturen leve. Så den fortsetter å binde karbon, beskytte oss når ekstremværet rammer, og være det myldrende biomangfoldets hjem.

Det blir ikke lett, men det er rett. Og veldig mye billigere enn alternativet: Hver hundrelapp investert i klimatiltak sparer oss for 500 kroner i klimaødeleggelser – og enormt mye trøbbel.

Vi skriver dette sammen på tvers av partigrensene, fordi livsgrunnlaget er for viktig til å reduseres til kamp mellom enkeltpartier. Klimakrisa krever at vi står sammen tverrpolitisk og i samfunnet, og bygger laget så bredt som mulig.

Etter de neste fire årene nærmer vi oss alvorlig målstreken i 2030. Hvis du også ser hva som skjer rundt oss, bør du stemme miljøpolitikere inn i bystyret. Vi har en jobb å gjøre.