Slike eksempler på overskridelser mener tydeligvis Pensjonistpartiet ikke skal tas med når en gjeld skal fordeles ved en eventuell reversering. Det er kun tallgrunnlaget som Statsforvalteren utarbeidet basert på regnskaper fra 2020-2021 og budsjetter fra 2022 det skal ta utgangspunkt i. Det betyr at innbyggerne i «gamle Kristiansand» må være med på å betale for store overskridelser for blant annet utviklingen på Tangvall. Det er vanskelig å forstå alle leserinnleggene til Svein-Harald Mosvold Knutsen annerledes.

Jeg tror at Søgnes andel av gjelden kommer eventuelt til å bli beregnet ut fra hva som er status per 31. desember 2025, ikke Statsforvalterens beregninger i 2022. Det har vært betydelige endringer de siste to årene. Hadde Statsforvalteren tatt utgangspunkt i hva som er status i dag, så hadde fordelingen av gjeld mellom kommunene vært annerledes.

Staten dekker heller ikke noen av kostnadene dagens administrasjon vil få med å tilrettelegge for en reversering, kun direkte kostnader for selve reverseringen til IKT, lisenser, etc. Det betyr at det er skattebetalerne i gamle Kristiansand som må være med på å ta regningen for alt arbeidet dagens administrasjon er tvunget til å gjøre hvis kommunene reverseres, men stemmerett har de ikke. Det alene burde ha vært en god nok grunn for å være imot en reversering, men ikke for Pensjonistpartiet. De taler kun for reverseringsforkjemperne i Søgne sin sak. Hva dette vil koste skattebetalerne i hele Kristiansand er tydeligvis uten betydning.

Svein-Harald Mosvold Knutsen bruker stadig sine egne tolkninger av Statsforvalterens rapport til støtte for sine argumenter. De er ofte både uriktige, ufullstendige og bygger opp om at Søgne vil klare seg greit økonomisk ved reversering. Det har aldri Statsforvalteren hevdet. Statsforvalteren har presisert at Søgne vil kunne ha økonomiske forutsetninger for å være egen kommune, men at det er stor usikkerhet knyttet til tallgrunnlaget som ble utarbeidet basert kunnskap i 2022. Etter at Statsforvalteren utarbeidet sin rapport, har endrede økonomiske forutsetninger uheldigvis blitt en realitet for alle kommunene i Norge. I dag får kommunene mindre i reelle overføringer fra staten, det er høy rente og de opplever en større økning i kostnader til helse- og omsorgstjenester enn tidligere budsjettert. Dette vil også gjelde for et reversert Søgne. Det burde også ha bekymret Pensjonistpartiet, men disse endrede forutsetningene er ikke en gang tema for partiet ved en reversering. Det er som «å stikke hodet i sanden» og tro at verdens endrede realiteter ikke gjelder i dette tilfellet.

Søgne klarte kun å drive med et overskudd på 2 millioner i 2018 og 10 millioner i 2019, av en omsetning på 600-700 millioner. Høsten 2019 vedtok Søgne nye investeringer på 1,1 milliard. Dette hadde neppe skjedd hvis Søgne skulle ha fortsatt som egen kommune, noe som eks-politikerne i Søgne nå også bekrefter. Som de skriver i sitt leserinnlegg 31. januar, så var hensikten å «få brukt opp mest mulig av kommunens midler» før sammenslåingen. Dette vil selvfølgelig få økonomiske konsekvenser ved en reversering.

Jeg tror de fleste skjønner at hvis du knapt klarer å få økonomien i husholdningen til å gå rundt, så er det ikke en god løsning å doble en allerede betydelig gjeld. Pensjonistpartiet synes en slik dramatisk økning i gjelden er uproblematisk. Her innser jeg at vi forblir uenige.

Å stemme for reversering er unødig gambling.

Med dette avslutter vi denne debatten. Red.