I formannskapets møte 16. august gikk høyresida inn for å utsette arealplanen som legger rammene for hvordan vi forvalter kommunen vår, så vi ikke kommer videre med den før etter valget. Å forvalte natur og arealer er en av de viktigste oppgavene vi har som lokalpolitikere. Det ansvaret vil altså ikke høyresida ta ennå. Fædrelandsvennen kaller det på lederplass treffende for borgerlig beslutningsvegring.

Naturen stiller visst sist i køen igjen. Og mye står på spill i valget.

Når verden står i både en naturkrise og en klimakrise, er det smått absurd å oppleve at noen tar seg så god tid og lar dette trekke ut i årevis. De tre gamle arealplanene fra Søgne, Songdalen og gamle Kristiansand er fortsatt alt vi har, og de bygger i beste fall på 15-20 år gammel tankegang. Miljøvirkeligheten anno 2023 fordrer av oss at vi forvalter arealene klokere.

De gode nyhetene er at det som er godt for natur og klima, også gir oss mennesker en bedre kommune: Der man har det man trenger i hverdagen i nærheten, kan tilby tjenester nær der folk bor, og flere kan sykle og gå, og finne fred i nærnaturen – for folkehelse og trivsel.

Stian Storbukås (Frp) har et poeng når han kaller arealplanen den glemte storsaken, siden den betyr mye for flere enn de som aktivt følger den. Men han avslører et snevert perspektiv når han hevder at den først og fremst er viktig for de som driver næring.

Hvordan vi forvalter kvadratmeterne som utgjør Kristiansand, er viktig for alle som lever og puster her. For alle som stadig skal komme seg til skole og jobb, alle som trenger tjenester i løpet av livet, alle som spiser. Planen er også viktig for andre enn mennesker, for sjøørret og sitronsommerfugler. Ikke minst er arealplanen viktig for alle våre etterkommere. Nå former vi landskapet de blir født inn i.

Det er med denne planen vi kan ta vare på skogen og strandsona etterkommerne våre skal få glede av, og bevare matjorda de skal spise fra. Arealplanen er et helt avgjørende verktøy for å hindre byspredning og naturnedbygging, kutte klimautslipp og beholde nok levende natur som beskytter mot klimaendringer og ekstremvær.

Vi deler Tronsmoen og Landmark (SV) sin bekymring for at høyresida lar seg friste til å la kortsiktige utbyggerinteresser gå foran disse helt avgjørende miljøgrepene. I det lengre perspektivet er det åpenbart at all menneskelig virksomhet avhenger av levende natur.

Arealplanlegginga som er bra for klima og miljø er også god for byutvikling og landbruk, folk og næringsliv og helse. Forskningsleder Aud Tennøy fra Transportøkonomisk Institutt er tydeligere på dette en noen gang, både i media og nå på Arendalsuka. Det er bare på kort sikt dette ser ut som målkonflikter. På lengre sikt er klok, konsekvent arealforvaltning vinn-vinn.

Derfor vil vi la Borgeheia og Bringeheia forbli grønne. Derfor må vi tørre å si at vi har bygd nok hytter nå. Derfor tar vi kampen for skogen og blomsterenga på Gimle, og ber idretten legge anleggene sine på asfalt i stedet. Både i arealplanen og fra sak til sak står MDG konsekvent på naturens side, fordi det er til beste for oss alle i lengden. Det holder ikke med fagre miljøord, men må følges opp med handling og i den forpliktende arealplanen.

Utsettelsen av arealplanen gjør det viktigere enn noen gang å få solide grønne krefter inn i det neste bystyret. Uansett hvem som skal styre fortsetter vi i MDG kampen for livsgrunnlaget vårt. Vi håper du som leser dette vil gi naturen en stemme i år.