Mange må forlate landet sitt på grunn av forskjellige situasjoner, og når vi kommer til et annet land står vi ovenfor en ny virkelighet og et nytt liv. Vi må forlate mange av våre skikker for å passe godt inn i det nye landet.

Da jeg kom til Norge for ett år og tre måneder siden, var det ikke lett i det hele tatt.

Min kultur er annerledes, og det er mange feiringer vi ikke feirer i Colombia. Det er mange skikker som ikke er vanlige i Colombia, og det viktigste av alt er maten. Familien min og jeg innså at fruktene vi vanligvis spiser hver dag ikke var tilgjengelig her. Maten smaker annerledes her enn i Colombia. For eksempel ris, egg eller Coca-Cola.

Noen ganger er det trist for oss å ikke kunne spise det vi er vant til, men på dette punktet mener jeg at vi må tilpasse oss til det livet gir oss. Vi må tilpasse skikkene våre og lage colombiansk mat med produkter som selges her i Norge.

Da jeg kom hit, var den første utfordringen jeg hadde at jeg ikke kunne engelsk, langt mindre norsk.

Dette var skremmende, for folkene på flyplassen snakket med oss ​​og vi forsto ikke noe. De ga oss instruksjoner, og vi så på hverandre uten å vite hva vi skulle svare.

Deretter måtte vi gå og kjøpe mat. Jeg husker at vi gikk inn i butikken og vi kunne ikke forstå hva som sto på etikettene.

Senere måtte jeg bli kjent med folket her, og det var vanskelig for meg, for det er ikke alltid lett å finne folk som snakker spansk og som er vennlige. Noen nordmenn liker ikke å sosialisere så mye, men det er også mange som liker å være sosiale. Jeg har klart å finne noen spesielle mennesker som har hjulpet meg gjennom prosessen, og jeg er veldig takknemlig for det.

Når du kommer til et nytt land, opplever du en ny kultur, og du begynner å se livet på en annen måte. Du endrer måten du handler på, og i det øyeblikket begynner du en reise med å danne personen du er i ferd med å bli. Jeg kom hit som èn person, men nå tenker jeg veldig annerledes.

Jeg kler meg annerledes, og reglene i det nye landet jeg bor i er annerledes. Forholdet mitt til familien min er annerledes.

Jeg har møtt mange mennesker, gått på en skole som er veldig forskjellig fra skolen i Colombia, med nye regler og nye mennesker. Jeg lærer to språk samtidig, og prøver å lære så mye jeg kan av begge språkene hver dag.

Noen ganger kan denne prosessen være litt utmattende, men jeg vet at jeg ønsker å bli enda mer en del av den nye kulturen og lære å elske alt som skjer i livet mitt.

Jeg har det gøy, jeg gråter, jeg ler, jeg vil gi opp. Det er så mange følelser på en gang, men det viktigste er å lære å blande de to kulturene.