I Fædrelandsvennen 13.4 argumenterer han for sin manglende tro. Han henviser blant annet til mytene om fruktbarhetsgudene Tammuz og Adonis. Da tørketiden satte inn, avgikk de ved døden og oppstod igjen da regntiden kom. Dette skjedde hvert år. Det skal altså være opphavet til troen på Jesu oppstandelse, ifølge Buene. Men Jesus døde bare én gang og oppstod igjen den tredje dagen for aldri mer å dø. Det er ikke mer likhet mellom Jesu død og oppstandelse og disse mytene enn å si at en elefant er et bord fordi han har jo fire bein.

Den såkalte religionshistoriske skole, som prøvde å forklare Det nye testamentet ut ifra datidens myter, var populær på slutten av 1800-tallet og noen tiår på 1900-tallet, men er for lengst forlatt innen den akademiske verden fordi parallellene viste seg å være en blindgate. Utrolig at Buene prøver seg på dette igjen.

De første kristne visste dessuten godt forskjell på myter og sannhet. Peter er meget klar: Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 2 Pet 1,16.

Videre argumenterer Buene for at det eldste evangeliet, Markus, slutter med kapittel 15,8. Det er vel en trykkfeil for 16,8. De eldste håndskriftene slutter riktignok der, men i de åtte første versene fortelles det helt klart om oppstandelsen: Men engelen sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!» Mark 16,6.

Paulus 1. brev til Korinterne er kanskje enda eldre, trolig avfattet cirka år 55. Her refererer Paulus til det mange forskere mener er en bekjennelse som gikk like tilbake til urkirken. Deretter fører Paulus i marken en rekke vitner: «Kefas» (Peter) «de tolv», «over 500 på en gang.» Buene mener disse hadde en hallusinasjon. Det er meget spesielt at 500 personer har samme syn! Nei, sier Paulus: Av dem lever de fleste. Mao. spør dem! Han nevner også Jakob, Jesu halvbror. Da Jesus stod fram og forkynte at han var ett med Gud, trodde ikke Jakob og brødrene hans på ham. Det er lett å forstå. Men etter å ha møtt den oppstandne, ble altså jøden Jakob forstander for menigheten i Jerusalem og tilba sin bror som Gud. Jødene er jo opplært like fra Moses at det finnes bare én Gud. Å tilbe Jesus som Gud er da avgudsdyrkelse for dem.

Paulus, den fanatiske kristenforfølgeren, ble historiens største misjonær etter møtet med den oppstandne Jesus. Og alle apostlene, bortsett fra Johannes, led martyrdøden fordi de forkynte at Jesus var oppstått. Man går ikke i døden hvis man innerst inne vet at det man forkynner er løgn. Jeg må spørre hvordan det er mulig å bortforklare disse fakta.

Buene hadde noen fine ord til slutt om Jesu forkynnelse om kjærlighet, tilgivelse og toleranse. Men Jesus var mer enn en stor morallærer. Oppstandelsen beviste det han også forkynte at han var ett med Gud.

Innlegget er forkortet. Red.