Det går i korthet ut på at Guds egen sønn på mirakuløst vis overvant døden for at vi, dersom vi tror på denne fantastiske historien, kan bli frelst på dommens dag.

Jeg spør meg selv hvordan det er mulig at en tredjedel av Jordens befolkning for ramme alvor tror at den jødiske rabbi Yeshua (gresk: Jesus) døde og ble gravlagt en fredag ettermiddag for snart 2000 år siden og så ble levende igjen den påfølgende søndag morgen? Jovisst bør alt være mulig for en allmektig Gud, men i dette tilfellet finnes det faktisk en langt mer sannsynlig forklaring, om vi våger å søke etter parallelle religiøse tradisjoner i hele den gresktalende verden i Jesu samtid.

Jeg sikter først og fremst til den årlige feiringen av fruktbarhetsgudene Tammuz og Adonis. I de siste århundrene før vår tidsregning avgikk de begge hver vår ved døden, for deretter ved de troendes intense bønner å oppstå fra de døde til stor jubel. Profeten Esekiel er den eneste av Bibelens forfattere som omtaler dette, i kapittel 8,14.

En annen sterk indikator på at historien om den døde og oppstandne frelseren er forfattet på et senere tidspunkt, er det faktum at det opprinnelige evangeliet etter Markus, som er det eldste i Det nye testamentet, slutter med kapittel 15,8, der det bare konstateres at graven er tom. Historiene om den oppstandne frelseren som går gjennom vegger og forsvinner i det blå for Emmausvandrerne og 500 tilskuere på Kristi himmelfartsdag 40 dager etter oppstandelsen, indikerer også at det er hallusinasjoner det dreier seg om. Så får heller Dan Brown fantasere som han vil om at Jesus, etter sin angivelige død og oppstandelse, dro på bryllupsreise med Maria Magdalena til Frankrike.

Jeg synes derfor det i 2023 er på høy tid at vi kommer til sannhets erkjennelse og gir Jesus den ære og anerkjennelse han fortjener, som den uredde talsmann han var for de svake i samfunnet og for likestilling mellom kjønnene og alle etniske grupper. At han åpenlyst trosset myndighetenes vanhelligelse av tempelet i Jerusalem og gikk imot den tradisjonelle tolkningen av Moseloven, var det som sendte både ham og et par andre, som også utga seg for å være Messias (Ap. gj. 5,36- 37), rett i døden.

Det meste av innholdet i evangeliene er dessverre uhistorisk teologi, med en rekke utsagn som med urette er lagt Jesus i munnen. Liknelsene og innholdet i det vi kaller Bergprekenen er det imidlertid liten tvil om at er autentiske ord fra Jesu munn. Derfor er det budskapet til denne enestående mannen om kjærlighet, tilgivelse og toleranse, som både hans egen familie og disiplene hadde problemer med å forstå, som kirken burde forkynne. Ikke uhistoriske vandrehistorier om en mirakelmann som vandret på Genesaretsjøens bølger og våknet til live etter å ha vært død i 3 dager.