Vi undrer oss også over at en statssviter slutter utfra Kommunal Rapports kommunebarometer at Kristiansand kommune, rent objektivt sett, fungerer svært godt.

Påstandene er imidlertid gjengangere hos flere av kommunedelingsmotstanderne, så vi forsøker rett og slett en ny tilnærming med spørsmål for å kunne forstå påstander og meninger bedre.

Saken som Fosse viser til, og kaller «ytringer for å sverte noverande eller tidligare kommunestruktur», kjenner vi svært godt.

Den eldre det vises til, har permanent plass på sykehjem utenfor Søgne, ikke midlertidig. Vedkommende trengte etter hvert så mye hjelp, at det ikke lenger var et alternativ å bo hjemme.

Vedkommende har bodd på sykehjemmet i 10 mnd nå, og til tross for ledige langtidsplasser i Søgne, samt to søknader fra den ansvarlige legen på sykehjemmet, har søknadene om flytting blitt avslått fra administrasjonen.

Søgne kommune alene, ville ikke hatt disse utfordringene.

Kapasiteten her var mer enn god til å kunne møte eldrebølgen. Kleplandstunet var bygd for fremtiden, og finansiert innenfor trygge, økonomiske rammer for Søgne kommune.

Neste avsnitt til Fosse inneholder følgende sitat: «Å skilje ut kommunen får store konsekvensar for både Søgne og Kristiansand». Vårt spørsmål må da bli: Hva bygger du denne påstanden på? Hvor er fakta?

Fosse er også opptatt av demokratisk, rådgivende folkeavstemning. Det er både vel og bra. Samtidig legger han føringer for ønsket valgdeltakelse og i tillegg «ei kvalitetsvurdering av høyringa». Likeleis at heile Kristiansand også får seie si meining gjennom ei meiningsmåling, og at dette også vert lagt til grunn for vurderinga».

Kan virkelig en folkeavstemning kalles demokratisk, når forutsetningene til Fosse er så kategorisk ledende, at man av den grunn ikke vil kunne få et rettferdig svar?

Til slutt må vi spørre Fosse om følgende:

Eksisterte lokaldemokratiet også i gamle Søgne og Songdalen kommuner, og ble dette lokaldemokratiet tatt hensyn til ved tvangssammenslåingen?

Som avslutning ble trangen til å gjenta samme sitat som Fosse gjør for stor. Winston Churchill sa det slik: «Det beste argumentet mot demokratiet er ein fem minuttars samtale med gjennomsnittsvelgaren».

Det er vi enige med både Churchill og Fosse om.

Derfor er vår påstand denne gangen: Kjenner man sakene godt nok til uttale seg om dem, kommer tillit, kunnskap og meningsautoritet av seg selv.