I et innlegg i Fædrelandsvennen påstår Arild Sæbø fra Partiet Sentrum at FrPs oppgjør med enhetsskolen er populistisk. Det er en altfor lettvint avfeiing av de grunnleggende utfordringene vi har i norsk skole. For mange ramler ut av videregående skole – og av arbeidslivet. Det må vi gripe fatt i allerede på ungdomsskolen, for å unngå at så mange unge går gjennom et skoleløp og opplever sammenhengende nederlag.

Problemet med enhetsskolen er at elevene helt uavhengig av hva slags utgangspunkt de har, skal gjennom den samme trakten. Den trakten er satt sammen for å passe gjennomsnittseleven. Alle som ikke er rundt gjennomsnittet, vil – i den ene enden – ha utfordringer med å lykkes i skolen. I den andre enden får ikke de skoleflinke utviklet sitt potensial.

Undervisningen blir for tung teoretisk for mange. De som er praktisk anlagt må få undervisning som er tilrettelagt for dem, eksempelvis ved å ta i bruk private bedrifter, bilverksted, snekkere og andre som ønsker å hjelpe elever som har en interesse i deres retning.

Norge trenger sårt flere faglærte, og vi er for avhengig av å måtte importere utenlandsk arbeidskraft. Da bør ungdom, som er mer praktisk orientert enn teoretisk, så raskt som mulig får gå i sin retning. Slik kan vi hindre at mange hopper av og ender utenfor arbeidslivet. De må få tilpasset undervisning før de blir skolelei.

Himanshu Gulati, utdanningspolitisk talsperson i FrP. Foto: Stortinget

FrP vil ha mer nivådeling i skolen. Det er både viktig å sørge for at elever som sliter i enkelte fag får god nok oppfølging og hjelp, men også at elever som mestrer enkelte fag godt, skal bli utfordret og få oppgaver tilpasset eget nivå.

I dag har vi en skole som tar utgangspunkt i en gjennomsnittselev som ikke finnes. Samtidig ser vi at skolen ifølge siste undersøkelse preges av økt mobbing på alle målte trinn og lavere elevtrivsel. Vi ser også en eksplosiv økning i vold og trusler blant ungdom og på skolen, dessverre også i Agder. I 2022 var det over 100 tilfeller av vold og trusler i skolen hver eneste skoledag. Det er en utvikling som må tas på alvor. 40.000 lærere jobber heller ikke lenger i skolen.

Fremskrittspartiet ønsker å gi læreren mer makt i klasserommet, og mener vi må tørre å stille krav til ungdommen vår. Der har venstresiden sviktet fullstendig. Det er på tide å tenke nytt i skolen.