Greenstat har jobbet med hydrogen siden 2015, og sikkerhet og risikostyring er helt avgjørende i vår virksomhet. For hydrogenanlegget på Fiskå vil alle hensynssoner til anlegget ligge inne på industriområdet, med god margin til naboer og allmennheten.

På Fiskå skal vi bygge et hydrogenproduksjonsanlegg basert på elektrolyse. I selve produksjonsanlegget er trykk og mengde hydrogen begrenset. Som Kyrkjeeide riktig påpeker, representerer hydrogenlageret dermed en større risiko enn produksjonen. Vi vil gjerne forklare hvordan vi ivaretar sikkerheten rundt lagring av hydrogen.

Trykksatt hydrogen lagres typisk ved 350-500 bar i spesiallagde kontainere som hver inneholder 400-1000 kg hydrogen fordelt på flere tanker. Det vil lagres mer enn 5 tonn hydrogen. Da defineres anlegget som en storulykkevirksomhet i henhold til norsk lov. Det utløser både samtykkeplikt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og strenge krav til sikkerhetsstyring og rapportering.

Greenstat ivaretar samfunnssikkerheten ved å designe anlegget i henhold til norsk lov og anerkjent norm, ved å engasjere uavhengige sikkerhetseksperter til å utføre detaljerte risikoanalyser, og ved at vi selv har spesialkompetanse på hydrogensikkerhet.

Kyrkjeeide henviser til at det ble opprettet en sikkerhetssone på 500 meter rundt tankanlegget i Sandvika etter eksplosjonen i 2019 og uttrykker bekymring for om tilsvarende sikkerhetssone vil være relevant for det planlagte anlegget på Fiskå. Det vil det ikke. Anlegget er designet slik at det ivaretar sikkerheten til naboer, og risikokonturene/hensynsonene til anlegget er innenfor industriområdet på Fiskå med god margin. Risikokonturene er utarbeidet som en del av en detaljert risikoanalyse utført av uavhengig 3.part. Vi vil for øvrig forvente at man i en beredskapssituasjon heller utvider sikkerhetssonen enn å begrense den. Dette vil også ivareta andre hensyn som tilgang til ulykkesområdet og sikre arbeidsro for beredskapspersonell.

I debattinnlegget sammenligner Kyrkjeeide energien i hydrogen med energien i ammoniumnitrat og viser til eksplosjonen i Beirut i 2020. En slik type eksplosjon kan ikke oppstå ved et hydrogenlager. Ammoniumnitrat dekomponerer og frigjør energi når det varmes opp, uten tilførsel av andre stoff. Hydrogen er avhengig av oksygen for å kunne frigjøre energien som er lagret i gassen, og kan derfor ikke eksplodere når det er innelukket i en trykksatt tank. Kun dersom hydrogen lekker og blander seg med oksygen, kan energien frigis.

For å begrense mengden hydrogen som kan lekke ut, er mengden hydrogen i hver kontainer fordelt på flere seksjonerte tanker. Av samme grunn er også dimensjonene til rørene mellom tankene små. Dersom kontainerne utsettes for høye temperaturer, som en brann, vil dette utløse trygg tømming av innholdet i alle tankene etter samme prinsipp som sprinkelanlegg.

Mer overordnet, så planlegges det nå i EU en storstilt opptrapping av bruk av hydrogen for å nå de nylig vedtatte målene om 90% utslippskutt innen 2040. Dette hadde ikke vært en farbar vei, dersom risikoen ikke kunne reduseres til et akseptabelt nivå i tråd med det vi er vant med i dagens samfunn.

Vi setter pris på engasjement rundt hydrogenanlegget i Kristiansand og ønsker å bidra til god dialog og kunnskapsformidling. Vi samarbeider med bransjeorganisasjonen Norsk Hydrogenforum og andre aktører i industrien for å sikre at hydrogen innføres som et nullutslippsdrivstoff i samfunnet på en trygg måte.