Fædrelandsvennen skriver 2. februar at staten betaler 148 av 350 millioner kroner for første byggetrinn med et kraftforbruk på 20 MW. Fabrikken skal på sikt bygges ut til det tredobbelte. Næringssjefen i Kristiansand kommune, Geir Haugum, finner dette veldig gledelig for Kristiansand og hele regionen. Han nevner at havvind og hydrogen henger tett sammen for å lagre kraftoverskudd fra havvind. Kommunen har vært dialogpartner og tilrettelegger for prosjektet, og de har allerede gitt byggetillatelse for fabrikken, selv om det ennå ikke foreligger noen uttalelse fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB).
Ble lagt på is – nå har de bestemt seg for å bygge ny fabrikk her
Hydrogen er en høyeksplosiv gass som lagres ved svært høyt trykk. 10. juni 2019 eksploderte en liten fyllestasjon for hydrogen i Sandvika i Oslo. Fyllestasjonen inneholdt kanskje 500 kg hydrogen fordelt på flere tanker. På grunn av faren for at flere av tankene kunne eksplodere, ble det opprettet en sikkerhetssone på 500 meter rundt fyllestasjonen. En sikkerhetssone på 500 meter rundt fabrikken på Fiskå vil omfatte det meste av boligområdet på Fiskåtangen.
Men det er betydelig større mengder hydrogen det er snakk om ved denne fabrikken. Første byggetrinn som skal bygges til høsten skal produsere 8 tonn hydrogen per dag. Når fabrikken er helt ferdig, skal den produsere 24 tonn per dag. Det er ikke opplyst noe om hvor mye hydrogen det planlegges for skal kunne lagres ved fabrikken, eller hvordan det skal foregå.
På mitt spørsmål i kommentarfeltet om hvor mye hydrogen anlegget dimensjoneres for å lagre, og hvordan det skal foregå, svarer Torstein Thorsen Ekern som er VP Business Development & Opportunities i Greenstat ASA: «God sikkerhet er så klart en forutsetning for prosjektet og vi har tett og god dialog med DSB. Alle hensynssoner (både indre, midtre og ytre) for prosjektet befinner seg inne på Fiskå industriområde og naboer er langt utenfor dette. Det er også arrangert flere nabo-møter for gjensidig god informasjon.» Men det ble fortsatt ikke svart på hvor mye hydrogen det planlegges for skal kunne lagres og hvordan dette skal foregå. Jeg går selvfølgelig ut fra at de planlegger for sikkerhet, men dette spørsmålet har offentlighetens interesse.
Sier vi det er rimelig å anta at en ukes produksjon må kunne lagres ved fabrikken, dreier dette seg om ca 60 - 180 tonn hydrogen. Den lagrede energien i en slik hydrogenmengde er 2 til 6 GWh, tilsvarende 1700 til 5100 tonn TNT. Da havnelageret i Beirut eksploderte 4. august 2020 med 2700 tonn ammoniumnitrat, tilsvarte dette 1800 tonn TNT som frigjorde 2,1 GWh energi. Over 200 mennesker ble drept og over 7000 ble skadet. Bygninger 2 km unna havnelageret ble helt ødelagt av eksplosjonen. Tilsvarende energimengde er det rimelig å anta må kunne lagres ved hydrogenfabrikken på Fiskå, som høyeksplosiv gass, med høyt trykk, i et lageranlegg med stor kompleksitet og mange mulige punkter for feil. Ved en ulykke med slike energimengder vil langt fra «alle hensynssoner for prosjektet befinne seg inne på Fiskå industriområde og naboer være langt utenfor dette». Brann- og redningsarbeidene vil være enda farligere og krevende enn ved eksplosjonen i Sandvika.
En sikker lagring av tilstrekkelige mengder hydrogen kan sikkert løses i henhold til gjeldende forskrifter ved hydrogenfabrikken på Fiskå. Både Greenstat ASA som står ansvarlig for fabrikken, og Kristiansand kommune som tilrettelegger og innvilger byggetillatelse for den, bør opplyse byens innbyggere om hva som bygges på Fiskå og hvordan de ivaretar samfunnssikkerheten rundt det.