Innlegget var basert på en gjennomgang av kommunens rangering i forhold til andre kommuner basert på Kommunebarometret som rangerer kommuner etter evne til å levere tjenester til sine innbyggere.
Kristiansand slik noen opplever det, og slik det er
«Gode historiske prestasjoner for de tre med Kristiansand som topp to i landet i 2019», konkluderte jeg i innlegget.
Så nedstemte kommunestyret i Kristiansand nylig forslag om kommunesplitting og om folkeavstemning med klar margin: 44 mot 27 stemmer.
Flertallet har lyttet godt og fattet et kunnskapsbasert vedtak: «Kommunen er helt i toppen på årets totaltabell», rapporteres det; på 12. plass i barometret av 356 kommuner og best av 25 kommuner i Agder.
Da skulle man tror at saken var avgjort, men kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) nekter å gi opp. Han mener at innbyggerne i Søgne og Songdalen skal bli hørt. Hans forgjenger, Bjørn Arild Gram (Sp, nå forsvarsminister), sa i Kommunal Rapport at «bare én av 13 tvangssammenslåtte kommuner ønsket oppløsning»: «Det er kommunenes valg, og dette viser at vi tar lokaldemokratier på alvor» (09.02.2022).
Det er lett å konstatere at forutsigbarhet ikke står høyt i kurs i SP.
Det kan være av interesse å utvikle et mulige oppløsningsscenario for Kristiansand i Gjelsviks ånd.
Gitt at kun de to blir hørt , ikke gamle Kristiansand (?), er det ikke utenkelig at «folkets mening» vil vise samme fordelingen som ved folkeavstemningen om å avvikle Innlandet for å gjenopprette Hedmark og Oppland: 23,6 prosent for, 23,1 prosent mot, mens 53,3 prosent unnlot å stemme. Da hadde Nationen følgende overskrift: «Folkeavstemning i Innlandet: Flertallet ønsker å oppløse storfylket» (17.02.2022).
Det er derfor ikke utenkelig at et tilsvarende resultat for de to kommunene, sett under ett, vil bli tatt til inntekt av SP for oppløsning.
Det er sjelden slike målinger gir et entydig mandat. Når flest unnlater å stemme, kan det best tolkes som at flest mener dette er noe politikere er valgt for å ta stilling til.
Hvor stor vil egenandelen ved en oppløsning bli når regningen er anslått av statsforvalteren i Agder til 250 til 400 millioner kroner? Om dette har Bjørn Arild Gram (Sp) uttalt at regjeringen kun vil dekke «strengt nødvendige delingskostnader», og at «det er Staten som til slutt beslutter endelig kostnadsdekning.»
Ålesund søkte om 237 mnok for en to-deling. Da en tre-deling vil koste mer enn en to-deling, kan det antas at Kristiansand kan komme til å søke om i størrelsesorden 340 mnok.
For en tid siden uttalte Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at Ålesund vil bli kompensert for 200 mnok ved deling; 85 prosent. Gjelder prosent-andelen også for Kristiansand, vil det bli en egenandel på 15 prosent, eller 50 mnok. Beløpet svarer til investering i ny Greipstadhall i Songdalen. Alternativt mange ønskelige nye barnehageplasser eller et stort antall nødvendige ladestasjoner for personbiler og landtransport.
Fordi innbyggere i gamle Kristiansand ikke blir hørt, vil det være rett og rimelig at egenandelen dekkes av Søgne og Songdalen.
Fordi innbyggere i gamle Kristiansand ikke blir hørt, vil det være rett og rimelig at egenandelen dekkes av Søgne og Songdalen.
En folkeavstemning som ikke antyder mulig egenandel for oppløsningen, og hvem som skal betale, vil være å føre innbyggerne bak lyset.
Eksemplet med Nationens tolkning av folkeavstemning om oppløsning av Innlandet viser at partiet har svært selektiv hørsel; hører hva partiet har lyst til å høre fremfor hva som faktisk blir sagt.
At to statsråder fra samme parti i det samme departementet om samme sak med måneders mellomrom ikke sier det samme om lokaldemokratiets rolle i saken viser at de heller ikke hører på hverandre.
Reversering av kommunereformen har stor symbolverdi for SP, men partiet vender det døve øret til når kostnadene kommer på bordet. Fylkesdelingene er beregnet til å koste 610 mnok. Ålesund kommer i tillegg. Tallet blir godt over milliarden når medgått arbeidstid inkluderes. Dette i en tid der finansministeren, også fra Sp, uttaler «at de økonomiske utfordringene står i kø både for folk og regjering» og «at vi kommer til å drøfte tiden fra høsten 2021 og frem til nå i flere tiår fremover».
Men velgerne har god hørsel. Ved stortingsvalget i 2021 ga 402.555 sin stemme til Senterpartiet. Ved meningsmåling i desember 2022 var antallet redusert med 226.758 basert på «hvis valg i dag»; med 66 prosent! (Kilde: Sentio.)
Derfor: Senterpartiet har et akutt problem med hørselen.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.