Saken kan belyses fra to sider slik overskriften tilsier. Den refererer seg til filosofen Immanuel Kants (1724 – 1804) «das ding an sich» med motsatsen «das ding für mich».

I forhold til dette, søker min profesjon* etter kilder som beskriver begge virkeligheter, den rasjonelle og den emosjonelle, og trekker slutninger på slikt grunnlag. Mange, særlig politikere, bygger ofte på kilder som støtter fastlåste synspunkter «samme hva».

Om saken

Viktig å huske er at dette dreier seg om å organisere lokalsamfunnet på en måte som sikrer gode offentlige tjenester også etter store reduksjoner i petroleumsinntekter, samtidig med betydelige kostnadsøkninger på viktige samfunnsområder. Det må leveres mer for mindre, også kommunalt, for å imøtekomme høye forventninger hos innbyggerne.

foto
Jørgen M. B. Grønneberg, forfatter og strategisk rådgiver, Asker. Foto: KARL BRAANAAS

Slik det oppleves

Meningsmåling referert i Fædrelandsvennen i november 2021 viser at 59 prosent i gamle Søgne og 54 prosent i gamle Songdalen vil at de gamle kommunene skal gjenoppstå.

Opinionsundersøkelser om en sak som dette uttrykker stemningsbilder skapt av et ukjent antall påvirkninger over lang tid. Faktisk erfarte endringer i hele spektret av kommunale tjenestetilbud, over kun et par år fra sammenslåingen, er ganske sikkert ikke blant de viktigste. Det samme vil gjelde ved folkeavstemninger som dessuten er vesentlig dårligere egnet for å måle stemninger enn opinionsundersøkelser. Det holder med følgende begrunnelse: ved folkeavstemningen om fremtiden til Innlandet, sammenslåing av Hedmark og Oppland, var valgdeltagelsen 46,7 prosent. I opinionsundersøkelser deltar 100 prosent.

Dessuten gir slike undersøkelser mer informasjon enn avstemninger, er billigere og er hurtigere å gjennomføre.

Slik måles det

Kommunebarometeret rangerer kommuner etter evne til å levere tjenester til sine innbyggere på 12 områder og totalt. Bak rangeringene ligger det 151 objektive observasjoner med Statistisk sentralbyrå som viktigste kilde.

Slik det var

Det var tre høyt rangerte blant landets 426 kommuner som slo seg sammen til nye Kristiansand 1. januar 2020, rangert som henholdsvis 2 for gamle Kristiansand, 37 for Søgne og 39 for Songdalen året før. Tre gode kommuner slo seg sammen med en ambisjon om å bli bedre sammen enn hver for seg.

Karakter: Gode historiske prestasjoner for de tre, med Kristiansand som topp 2 i landet i 2019.

Slik ble det

Barometret tillater per dato kun sammenligninger mellom gamle Kristiansand i 2019 og nye i 2020. I august kommer tall for 2021 som vil være direkte sammenlignbare med tall for 2020. Men det som foreligger sier allikevel en god del.

  • I 2020 rangerer Kristiansand som 6 av 348 kommuner, marginalt etter Kongsberg som beste rangerte, og som eneste by rangert foran Kristiansand.

  • Kristiansand presterte, etter det første året, å være topp 2 av 15 sammenslåinger der en stor kommune ble slått sammen med mindre.

  • For 5 av de 12 områdene som måles , er rangeringene «før og etter» uendret. For 4 av de 12 områdene er det signifikant bedre rangering og for 3 av 12 signifikant dårligere.

  • At rangering på «eldreomsorg» ble vesentlig dårligere i nye i forhold til gamle Kristiansand, kan henge sammen med svakere bidrag fra Søgne og Songdalen, mens det motsatte er tilfelle innen «helsesektoren» der det kan være et svakere bidrag fra gamle Kristiansand.

  • At kostnadsnivå rangeres blant de beste blant norske kommuner (rangert 35/36) bør glede. Omstilling medfører ofte økte kostnader.

  • Dårlige plasseringer hva angår eldreomsorg og vann, avløp og renovasjon, kombinert med svak, men marginalt bedre økonomisk rangering, fremstår som store utfordringer.

Karakter: Svært lovende oppstart for den nye kommunen, men også med store utfordringer på viktige områder.

113.000 innbyggere i Kristiansand vil få mye å glede seg over hvis denne konstruktive dynamikk fortsatt får prege de 9000 kommunalt ansatte som står i det og årlig bruker 9 milliarder kroner til kommunal tjenesteproduksjon.

Dette er spørsmålet: Gitt det gode utgangspunktet og en god start for den nye kommunen, løses krevende utfordringer i årene som kommer best i regi av dagens Kristiansand eller ved å gjenopprette de tre kommunene?

Dynamikk avgjør

I 2007 ble det gjennomført en stor sentralt besluttet kommunal og regional strukturreform i Danmark som ble erklært som en suksess. Av en konsekvensutredning fremgår det at i de kommunene som leverte best etter sammenslåing, ble det observert en ny og uventet konstruktiv dynamikk skapt i møter mellom nye miljøer med felles mål og med evne til sammen å velge de beste løsningene blant de foreliggende mulighetene.

Tallenes tale tyder på at en slik konstruktiv dynamikk gjør seg gjeldende i nye Kristiansand.

Med erfaring fra at stort antall fusjoner i næringsliv og offentlig sektor, også grenseoverskridende, var det kun ordet «uventet» som forbauset. Slik dynamikk kjennetegner fusjoner som leverer på forventning.

113.000 innbyggere i Kristiansand vil få mye å glede seg over hvis denne konstruktive dynamikk fortsatt får prege de 9000 kommunalt ansatte som står i det og årlig bruker 9 milliarder kroner til kommunal tjenesteproduksjon.

Politisk overstyring fra regjeringens side, ved å pålegge folkeavstemning, støtter seg for det meste på emosjonelle stemningsbilder fremfor rasjonelle observasjoner knyttet til tjenesteproduksjon. Dette støttes av følgende utsagn fra Trygve Slagsvold Vedum om Kristiansand-saken: «Alt vi har gjort er å lytte».

Den usikkerheten regjeringen skaper, anført av Senterpartiet, hos de som står i det, vil bremse den konstruktive dynamikkens mulighet for å ta ut sitt potensial til fordel for alle innbyggere i nye Kristiansand.

Den usikkerheten regjeringen skaper, anført av Senterpartiet, hos de som står i det, vil bremse den konstruktive dynamikkens mulighet for å ta ut sitt potensial til fordel for alle innbyggere i nye Kristiansand.

Dette skrev den samme filosofen:

«Erfaringer tar oss langt, fornuften tar oss lengre».

*Fra egen CV: Blant annet tidligere styreleder i Norsk Markedsanalyseforening og med sentrale verv i European Society of Marketing and Opinion Research (ESOMAR)

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.