Ordningen gjorde det mulig for bedrifter å få dekket deler av strømregningen, forutsatt at de selv kartla mulige energisparetiltak. Man kunne få dekket mer hvis man i tillegg gjennomførte disse tiltakene, og fikk også dekket inntil 50 prosent av investeringskostnadene tiltakene ville medføre.

Det er synd å lese at Papa Mios synes det var krevende å gjennomføre energikartlegging, og ikke fant det formålstjenlig å søke på ordningen. Ingen bedrifter som skaper verdier eller arbeidsplasser er uvesentlige. Jeg heier på dem alle sammen, og blant regjeringens viktigste oppgaver er å holde folk i arbeid. Det tar vi naturligvis på alvor.

Samtidig er jeg glad for at om lag 3200 bedrifter nå har gjennomført energikartlegging og søkt på ordningen. Jeg er også glad for at veldig mange av disse vil gjennomføre energitiltak, som potensielt kan bidra til å redusere energiforbruket med opptil 550 gigawattimer i året, om lag tilsvarende det årlige strømforbruket til alle husholdninger i en by på størrelse med Kristiansand. Da har vi gjort noe med problemet, og ikke bare symptomet.

Energitilskuddsordningen var en midlertidig løsning for å hjelpe strømintensive bedrifter som i en overgangsperiode har behov for hjelp til å omstille seg i lys av høye strømpriser. I et lengre perspektiv er fastprisavtaler et bedre alternativ for bedrifter som ønsker mer forutsigbarhet rundt sine strømkostnader. Regjeringen har derfor kommet strømbransjen i møte med endringer i grunnrenteskatten for vannkraft, slik at bransjen enklere kan tilby rimeligere fastprisavtaler til bedrifter.

Vi ser nå at konkurransen i markedet for fastprisavtaler begynner å komme i gang. De siste tilbudene på treårige kontrakter er nær 25 prosent lavere enn de første tilbudene var. Også tilbudene på de lengre kontraktene på fem og syv år har falt. Jeg har så langt sett fastpristilbud ned mot 84 øre for femårige kontrakter og 79 øre for syvårige kontrakter. Treårskontrakter har falt over 25 prosent i pris de to siste ukene. Til sammenligning var gjennomsnittlig spotpris i fjor i de dyreste prisområdene 76 øre. Jeg har fortsatt tro på at mer konkurranse vil gi bedre priser og bedre vilkår, ikke minst mer fleksibilitet for kundene.

Det er alltid bedriftene selv som må vurdere hvilken risiko de er villige til å ta. Men nå har de i alle fall et reelt valg mellom spot og fastpris. Det hadde de i praksis ikke før. Dette gir mulighet for større forutsigbarhet, noe som kan ha verdi i seg selv, ikke minst i urolige tider.

Jeg både håper og forventer derfor at enda flere kraftprodusenter og strømselskaper benytter seg av de nye reglene som regjeringen har innført, og legger sine beste tilbud på bordet. Fastprismarkedet vil fungere enda bedre om enda flere aktører kommer på banen og deltar i konkurransen. Det vil kunne senke prisene ytterligere.

På lang sikt er naturligvis løsningen at vi bygger mer ny fornybar kraftproduksjon, og bruker energien mer effektivt. Regjeringen har prioritert dette høyt i neste års statsbudsjett, med betydelige bevilgninger blant annet til styrking av saksbehandlingskapasiteten hos energimyndighetene, til grunnundersøkelser og konsekvensutredninger for havvind, og ikke minst til enøk-tiltak i bedrifter og husholdninger.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.