Da forventer vi at Fædrelandsvennen lar oss få anledning til å gi oss den uttalelsen vi fortjener. Så kan vi legge til at vi har fått masse pepper for dette. Men vi er glad for at de som kjenner oss vet hva vi står for.

Hvis vi skrur tiden tilbake for tvangssammenslåingen så var Songdalen kommunes opplegg relatert til hjemmetjenesten og Songdalstunet tilpasset denne kommune. Politikerne fulgte opp med midler og sørget for eldre og vanskeligstilte personer fikk god oppfølging. Kommunen hadde et slagord som følger: Songdalen for livskvalitet.

Songdalen ble berømmet for sitt opplegg langt utover kommegrensen og jamvel helt inn i de innerste kretser i storting og regjering.

Hjemmetjenesten var organisert med hoved-sonekontor på Nodeland og et mini sonekontor ved eldreboligene i Kilen i Finsland. Ansatte som bodde i Finsland hadde som hovedoppgave og serve beboere i øvre del av kommunen. Ansatte tilsluttet Nodeland servet nedre del av kommunen. En fornuftig løsning når vi tenker på miljø og effektiv arbeidstid.

Det var selvfølgelig også fleksibilitet, så i krevende perioder jobbet alle over hele kommunen.

Så blir kommunen tvangssammenslått med Kristiansand. Det ble da stilt et spørsmål til sentrale politikere om vi kunne regne med å beholde dette opplegget i forhold til hjemmetjenesten. Det ble bekreftet at det var ingen grunn til bekymring.

Vi tok også dette som en selvfølge, da intensjonen med sammenslåing var at man skulle ta inn i systemet de gode løsninger fra hver kommune.

Etter en stund så ble realiteten det vi fryktet. Mini-sonekontoret i Kilen ble lagt ned. Alle ansatte måtte mønstre opp på Nodeland.

Opplegget i Songdalen var for ekspansivt og måtte tilpasses system som var aktuelt i gamle Kristiansand.

Det stoppet ikke der. Neste skritt var avvikling av sonekontoret på Nodeland og flytting til Tangvall i Søgne. Dette opplegget er det noen som kaller det for effektivisering, men vi bruker et annet uttrykk – nemlig sentralisering. Vi er kjent med at det fra politisk hold og likedes fra tidligere ansatte ble gjort innsigelser mot dette opplegget – men forgjeves.

Det er på grunn av denne omleggingen av hjemmetjenesten og nedprioritering av Songdalen at vi bruker ordet skam.

Så kommer vi til selve limet eller kremen i hjemmetjenesten. De personer som hver dag gir omsorg og varme hender til eldre pleietrengende og andre innbyggere som er avhengig av deres hjelp. Vi kjenner flere av denne kremen og vet om deres yrkesstolthet og omsorgsglede. Vi blir lei oss og føler et visst sinne for at det finnes personer som virkelig mener at vi vil trampe på denne kremen av ansatte.

Så får vi håpe at ledere på alle nivåer i helsevesenet samt politikere i rådhuset er sitt ansvar bevisst slik at det blir nok varme og nok hender og ikke utslitte personer som endre opp i sykemeldingskøen.

Så forventer vi i Songdalen sammen med våre meningsfeller at Olly Kristensen og andre mennesker slutter med å spre usannheter om vårt forhold til kremen i hjemmetjenesten.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.