Jeg vet ikke hva de som klager har som ryggdekning til stadig å tråkke på hardtarbeidende mennesker som gjør sitt beste hver dag uten å kunne ta til motmæle.

Som pårørende til en alvorlig syk ektemann de siste to årene, vil jeg derfor fortelle en historie om en fantastisk hjemmetjeneste, som jeg ikke kan få fullrost nok. Takket være «englene», som mannen min kalte dem, ble det mulig å kunne bo hjemme, slik han ønsket. Han døde i november etter en kort tid på Songdalsheimen.

Gjennom disse to årene opplevde jeg flotte, kompetente mennesker fra hjemmetjenesten og helsevesenet i kommunen som ga oss begge trygghet og fantastisk hjelp i en vanskelig tid. Gode samarbeidsrutiner mellom sykehus, fastlege og hjemmesykepleie gjorde tiden mye lettere enn en kunne forvente.

Så kjære songdøler: Det er ingen grunn til å skamme seg over tjenestene i storkommunen. Jeg ble godt kjent med de fleste involverte, og merket ingen forskjell på «innvandrere» og fastboende. Felles for alle var god kompetanse og vilje til å gjøre sitt beste for både pasient og pårørende.

Til slutt har jeg en bønn til «Ja til Songdalen»: Slutt å tråkke på tjenestene i kommunen. Vi har aldri hatt så mange dyktige ansatte som etter at vi ble kristiansandere. Alt var ikke rosenrødt før!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.