MEN er et ord som kan ta mye plass. «Jeg hører hva du sier, MEN er det ikke egentlig slik at…». Vi kan lære oss teknikker som gjør at vi ser ut som vi er lyttende. Vi kan nikke på hodet, se den andre inn i øynene, men i det MEN-et kommer inn kan alt det som står foran hviskes ut.

Om vi er midt i en politisk diskusjon, om vi er på et personalrom, i en medarbeidersamtale eller i en elevsamtale er det de samme mekanismer som råder. Vi formidler en opplevelse av en situasjon fra vårt perspektiv, og hvordan den blir møtt kan bli avgjørende for videre samarbeid, tillitsbygging, trivsel og trygghet i relasjonen(e). Når det i tillegg er ujevne maktforhold blir ansvaret for at den subjektive opplevelsen blir møtt på en ordentlig måte enda viktigere. Hva er så en ordentlig måte? Her kan etablert kunnskap fra kommunikasjons- og ledelsesteorier trekkes inn som konkrete tips for gode dialogiske prosesser:

Lytt oppmerksomt og åpent.

Avvent før du kommer med egne perspektiver.

Vær nysgjerrig på å utforske hva den andre opplever før du bringer inn dine egne perspektiver.

Snakk oppriktig og respektfullt med bakgrunn i det du har fått formildet

Dette blir også betegnet som aktiv lytting, i motsetning til passiv lytting

Når du aktivt setter deg selv «på vent», når du ber samtalepartner utdype de viktigste temaene, attpåtil med en musikalitet og timing som skaper samspill og samklang i samtalen, ja, da er du en god lytter.

Når vi denne uken får presentert at det på fylkesutvalgsmøte blir himlet med øyne, at det er «virkelig ufin ordbruk», mens andre opplever det hele som «balansert». Dette er midt i en tematikk som er gjenkjennbart fra ulike kontekster og relasjoner der vi har ulike opplevelser av hvor grensen går for hva som skal være tillatt, og hva som må stoppes. Det er utfordrende og avhengig av mange faktorer, men det tar ikke bort den enkeltes ansvar for seg selv og sin måte å oppføre seg på. Det tar heller ikke bort ansvaret fra «tilskuerne». Taushet er sterk kommunikasjon.

Det er lett å lytte til dem man er enig med. Det er lett å lytte til perspektiver som man kjenner seg igjen i. Det er langt mer utfordrende når man opplever situasjoner helt forskjellig, ikke forstår at det er mulig å oppleve det så annerledes enn deg selv. Det er da den virkelig gode lytter trer frem. De som klarer å sette seg selv på vent til tross for at irritasjonen eller egen opplevelse kjemper om plassen i samspillet.

Meningsforskjeller er helt nødvendige. Ulike opplevelser av situasjoner og relasjoner er en del av det å være mennesker sammen. Vi er uenige, tenker ulikt, har ulike erfaringer og er forskjellige som mennesketyper som reagerer ulikt. Det er allikevel ingen unnskyldning for å neglisjere eller bagatellisere andres perspektiver på en måte som kan oppleves som krenkende. Det beste vi kan gjøre er å øve oss , ta i mot andres opplevelser og trene oss på å formidle våre egne perspektiver, selv om de er helt annerledes, på en respektfull måte. Gode ledere på jobb, politikere i opphetede debatter og voksne rollemodeller for barn og unge barn er ikke perfekte, men de er bevisste sin egen makt og rolle, og de sier unnskyld når de ikke får det til.

Aktiv lytting er ikke en teknikk- det er en holdning som bunner i respekten for ulike perspektiver, og som viser seg i handling.