Da Arendal tidlig på 90-tallet ønsket å slå seg sammen med Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble det også gjennomført folkeavstemninger. Resultatet var knusende. 75-90% stemte mot sammenslåing. Fra 1.Januar 1992 var sammenslåingen et faktum. Etter dagens standard, så var det unektelig med tvang. De store protestene stilnet snart, og i dag er det ingen som vil tilbake.
Kommunesplitting
En tvangssammenslåing er som et åpent sår. Det er stygt og gjør vondt når det er der, men hvis det får ro og tid til å leges, så vil det leges. Akkurat slik hadde det vært i Kristiansand også. Hvis ikke det hadde vært for at Senterpartiet valgte å gjøre dette til en valgkampsak, og konstant pirke i det åpne såret.
Bystyret i Kristiansand har forholdt seg 100% lojalt til Hurdalsplattformen. Plattformen åpner for at kommunestyret kan søke om oppløsning. Etter en lang og grundig debatt, i flere omganger, så vedtok bystyret å ikke søke om oppdeling. Helt i tråd med Hurdalsplattformen. Det er vel ikke bystyret sin feil at Hurdalsplattformen ikke er skrevet slik Senterpartiet kanskje ønsket den?
Den tidligere omtalte SMS-utvekslingen mellom daværende ordfører Jan Oddvar Skisland og fortsatt statsminister Jonas Gahr Støre sier egentlig alt:
Jan Oddvar informerer: «Hei Jonas. Da har bystyret i Krsand vedtatt å ikke gå videre med kommunedeling. Nå håper vi saken er lagt endelig død. Dette er viktig for oss. Jan Oddvar»
Jonas svarer: «Takk venn! Forstår beslutningen. Sp på vår kant blir nok ikke glade. Men sånn er demokratiet!»
Men så var tydeligvis ikke demokratiet helt sånn allikevel……