Vi er biologisk knyttet til vakre omgivelser og steder. Vi føler oss mer tilpass, trygge, og bedre til sinns. Forsking viser at vi har mindre sjanse for å bli deprimerte og syke om vi omgir oss med vakker arkitektur og omgivelser. Flere studier, blant annet en studie gjort av NMBU (2020) har påvist at vi mennesker mistrives med høyhus, glassfasader, monotone bygg og modernistisk arkitektur.

Vi i Arkitekturopprøret Kristiansand jobber for at by- og arkitekturutvikling i Kristiansand skal utvikles mer i tråd med menneskelig målestokk; med sammenhengende rekker, gater og kvartaler som har avslutning. At arkitekturen taler et språk vi mennesker forstår (former, materialer, komposisjon og detaljer).

Det er kun de overflatiske som ikke bryr seg som fasader.

Oscar Wilde

At bygg skal respektere stedet og eksisterende bebyggelse. Større bruk av tradisjonell form og uttrykk. Utvikling som bygger på grunnleggende arkitektoniske og vitenskapelige verdier innenfor bygg og byutvikling. Vi krever et mangfold i det som bygges med større vekt på den arkitekturen som befolkningen foretrekker.

Hvorfor? Fordi i dag så utvikler vi byer etter en universalformel som gjentas til det kjedsommelige. Det er pregløse blokker, alle på enten seks, åtte eller ti etasjer. Omringet av et pliktmessig tun med den samme lekeplassen, sykkelskuret og samme avfallsbokser.

Det er klipp – og lim over hele linja. Monotoni og kjedsomhet satt i system. Vi ser det over hele Kristiansand; Kanalbyen, Nybyen, Byhaven, Tangen, Kongsgård Park, Marvika Torv, Q42, Bjørndalen Amfi og kommende Tangen Torv og Grim Torv. Den urbane bydelsutviklingen slipper heller ikke unna. Steder som Drangsvann, Hamrevann, Bjørndalen, Lauvåsen, Dvergsnes og Tangvall, består alle av den samme arkitekturen. Med fokus på bilbruk og minimalt med identitet.

Smugene, passasjene, de rikt dekorerte fasadene, de små parkene, fine skulpturene, de unike dørene, de vakre gårdsrommene og de overraskende elementene. Alt dette er for lengst utryddet i dagens byutvikling. Vi utvikler byene og stedene på samme måte som vi behandler forbruket vårt. Nemlig som «fast -fashion».

I Kristiansand har vi bygd pregløst og utrivelig i lang tid. Ønsker vi en slik utvikling av vår siste «juvel» mot sjøen?

Vi i Arkitekturopprøret Kristiansand savner at politikerne i Kristiansand tar et større standpunkt i arkitektur- og byutviklingsdebatten. Se til prakteksemplene i Sverige og på Island. I byen Selfoss på Island fikk befolkningen lov til å stemme over hvilken type arkitektur og utforming det nye bysentrumet skulle få. Det endte med et stort flertall for tradisjonsrik arkitektur og stedsutvikling. I Upplands Väsby, som ligger nord for Stockholm, så gikk de borgerlige til valg på at det skulle bygges mer tradisjonelt og at borgerne skulle få bestemme mer. Det kom inn over 3000 stemmer og alle de seks finalistene i prosjektet var bygg i tradisjonell og stedstilpasset stil.

Det er klipp – og lim over hele linja. Monotoni og kjedsomhet satt i system.

Vi er lei av at noen få skal ha definisjonsmakten, sette agenda og diktere arkitektur- og byutviklingen i Kristiansand, uten å legge til grunn forsking og folkets ønsker.

Er det virkelig slik at man ikke skal få lov til å mene, ytre sin mening og kreve at områdene rundt seg skal være gode, estetisk vakre og utvikles i tråd med demokratiske prosesser? Hvorfor lytter ikke politikerne og kommunen?

Ønsker vi en slik utvikling av vår siste «juvel» mot sjøen, spør Hagalisletto og Knudsen om Lagmannsholmen. Foto: Privat

Vi er nødt til å spille på stedsidentiteten til Kristiansand. Noe denne teksten poengterer praktfullt. Vi i ønsker å spille på de verdiene, kjennetegnene og kvalitetene vi allerede har. Vi ønsker å unngå signalbygg, modernistiske, kalde og sjelløse blokker og bygg. Vi ønsker å unngå en videreføring av arkitekturen og identiteten til Kanalbyen. Lagmannsholmen burde få en videreføring av Murbyen ved gatene Østre Strandgate, Kongens gate og Dronningens gate, og deretter strekke Fiskebrygga og dets særegne trehusbebyggelse ut på holmen og videre. Slik at den virkelige identiteten vi har som en sørlandsby blir videreført. Vi er vel alle enige om at vi ikke ønsker nye kontainere-former på Lagmannsholmen?

Arkitekturopprøret Kristiansand har flere faglige argumenter og forslag på hvordan Lagmannsholmen burde utvikles. Derfor ønsker vi dialog med politikere, forslagsstillere og Kristiansand kommune. Vår dør er åpen, er deres?