Det er ganske naturlig at når en festival vokser slik, på et sted som Bystranda, så følger det med mer sosialt ansvar for dem som nå blir utestengt fra våre felles offentlige arealer lenger av gangen. Det skal være lov å lykkes stort, men det er også lov å reflektere over hva som bidrar til det. Veksten Palmesus har opplevd, går også utenfor festivalens rammer og har skapt voksesmerter hos andre deler av befolkningen. Det bør tas på alvor. Hvorfor bruker ikke interesseorganisasjonene da kreftene på å finne gode løsninger for fremtiden fremfor en status quo? Det undrer meg. Dessverre unnlater representantene for næringslivet å gjengi viktige ord som ble uttalt fra bystyrets talerstol, nemlig at vi nærmest unisont heier på Palmesus. Vi vil at Palmesus skal lykkes, vi vil at folk skal tjene penger og skape gode synergier, for det er det utvilsomt at Palmesus gjør. Dette ble ikke nevnt med et ord i kronikken deres, ikke et ord. Så hvorfor denne overskriften – «Sommeren i Kristiansand er avlyst på grunn av Palmesus»?

Har ikke Næringsforeningen, Kvadraturforeningen og Visit Sørlandet forstått hva dette handler om? Hvem taper på å kompensere barn og unge som mister viktig oppholdssted om sommeren? Det er en sjanse til mer inkludering, entreprenørskap og innovasjon. Grip den. Jeg er ikke kjent med at det må være et tapsprosjekt for noen, snarere tvert imot – det burde være en gyllen mulighet til å ikke bare snakke om bærekraft, men faktisk være det. Det er en strategi næringslivet snakker mye om, og langt sikrere enn å gamble på at en gryende motvilje mot Palmesus legger seg av seg selv. Den som oppstår når stadig flere føler seg plassert på utsiden, som nå. For hvem eier egentlig byen? Er ikke god sameksistens et mål i seg selv? Still heller spørsmålene – «gjør vi nok?» og «hvordan kan dette bli enda mer bærekraftig?» Det nytter på en måte ikke å slå seg på brystet over at en kildesorterer engangsglass og sjampanjekorker, og tjener gode penger på offentlig velvilje, hvis en samtidig ikke i større grad inkluderer dem som står utenfor ti dager på årets fineste dager og kikker inn.

Kristiansand er for alle. Utenforskapet vårt er stort, for mange er disse og andre arealer det sommeren dreier seg om. En stor andel av de som ikke har råd til å løse billett eller insta-ferier, har dette området som sitt ferieparadis. Det forstår jeg godt. De fortjener også en stemme, for våre felles arealer skal forvaltes slik at de kommer alle til gode. Ikke bare de med mest penger og innflytelse. Det er ikke så mye å forvente eller forlange, mener jeg. Derfor bør leien økes for å finne gode kompenserende tiltak. Forhåpentlig skal Palmesus være en stor og viktig aktør i vår by i mange år fremover, men kompisfesten på stranda er over. Nå må også de anerkjenne at behov og forventninger endres i takt med det. Å forene krefter mot utenforskap, gjerne i form av å gjøre hverandre rike på opplevelser, trenger ikke ha motsetninger. En av de mest lønnsomme tingene vi kan investere i er sosial bærekraft og mennesker. Det er bare å øke innsatsen, jeg kan garantere at det vil gi avkastning.