Det er på høy tid det kommer fakta på bordet etter en lang rekke med ufortjent kritikk til Skandinavias største strandfest.

Det svartmales fra bystyrets talerstol om at Palmesus ikke gir tilbake til samfunnet. Det hevdes at det tas ut store overskudd og at det går på bekostning av de menneskene som må være uten bystranda i 10 dager på sommeren.

I 2023 hadde Palmesus kostnader på over 115 millioner kroner hvor store deler av dette gikk direkte tilbake til lokaløkonomien og kulturbransjen. Det gikk over 12 millioner kroner til dugnadslag, veldedige foreninger, russegrupper, idrettsklubber og andre som har bidratt med arbeidskraft.

I 2023 arrangerte også Palmesus «Duck race» som genererte 250.000 kroner til veldedighet i tillegg til at det blant annet ble premiert med gratis billetter til Palmesus junior til hele Møvig skole, både elever og ansatte.

I 2023 betalte Palmesus samlet sett godt over 3 millioner kroner i leiekostnader og andre kostnader knyttet til leie av arealer til festivalen (bystranda, festningen, Aquarama etc). Avtalen som er på politikernes bord og innstillingen fra areal- og miljøutvalget er en firedobling av nåværende leie til kommunen. Til sammenligning med andre festivaler i byen er det minimum 17 ganger så mye.

Kritikere sier at man burde flytte Palmesus til Odderøya. Av flere grunner er ikke dette mulig. Først og fremst ville Palmesus da ikke vært Skandinavias største strandfest lenger, men en annen faktor er at det er plass til færre publikummere på Odderøya. Dette ville gjort det tilnærmet umulig for Palmesus å kunne konkurrere nasjonalt, da arenaen blir for liten til å kunne forsvare bookingkostnadene til de største artistene. Den forespeilede firedoblingen av leiekostnader er en eksistensiell trussel for Palmesus og vil utvilsomt tvinge styret og ledelsen til å se på alternative løsninger som kan gi festivalen langsiktig forutsigbarhet og trygghet. Videre er det heller ikke mulig å gjennomføre Palmesus andre steder i kommunen uten å måtte endre til en helt annen type festival. Det er nettopp denne type festival som er unik i Norge.

Palmesus er en nasjonal og internasjonal merkevarebygger for byen, og festivalen skiller seg markant ut i forhold til andre festivaler og kulturarrangement i byen: ingen andre arrangement i byen treffer så bredt ut til en ønsket attraktiv ung målgruppe som Palmesus gjør nasjonalt. Dette er med å bygge positive relasjoner til byen som studiested og potensielt bo- og arbeidssted.

Ingen andre arrangement i byen treffer så bredt ut til en ønsket attraktiv ung målgruppe som Palmesus gjør nasjonalt.

Da byen mistet Quartfestivalen, var det rett og slett et «vakuum» i byen vår første uken i juli. Hotellene, campingplasser mv. klarte ikke fylle sengene. Byen gikk fra å ha fulle hus til å ha svært mye ledig og alt for lave priser. Ferietrafikken tok ikke «fart» i byen før starten på fellesferien og premieren på Sabeltann. Dette endret seg ikke før etter at Palmesus hadde klart å etablere seg som et nasjonalt og internasjonalt fenomen 2-3 år etter oppstart.

Kristiansand kommune har en lite flatterende historie å vise til hva gjelder å legge til rette for festivaler. Quarten er et grelt eksempel på det. Vi trodde kommunen hadde lært av dette. Vil vi være en by som tilrettelegger for å skape arrangementer og festivaler som setter byen på kartet? For en ting som ikke kan måles i kroner og øre, men som utvilsomt er av verdi, er den positive omdømmebyggende effekten Palmesus har for Kristiansand og Sørlandet.

Kristiansand kommune har en lite flatterende historie å vise til hva gjelder å legge til rette for festivaler. Quarten er et grelt eksempel på det.

Faktum er at kommunen og Palmesus har blitt enige om en avtale som nå ligger på bordet. Avtalen er langt mer kostbar for Palmesus enn for andre aktører i kommunen og ikke minst i sammenlignbare kommuner og festivaler. Øyafestivalen betaler 810.000 for hele Tøyenparken i fire uker og i tillegg får de 1,6 millioner kroner i støtte fra Oslo kommune.

Flertallet i areal- og miljøutvalget henviser til Palmesus sitt overskudd. Et selskap måles på overskuddets andel av driften (driftsmarginen). I festivaler er denne lav, i dette tilfelle 3 prosent, og da er det ikke store utslagene som skal til for at et selskap ikke tjener penger lenger. Slike vurderinger føler altså det politiske flertallet seg mer kompetent til å foreta enn det resultatet av forhandlingene mellom Palmesus og kommunen har ført fram til. Husk altså at leieprisen etter disse forhandlingene allerede er i øverste sjiktet i Norge, og vi frykter konsekvensene for byens næringsliv hvis dette er en ny praksis for næringspolitikken.

Det burde være irrelevant å se på regnskapet til bedriftene, da det varierer fra år til år. En kan jo også spørre seg om det er normal praksis for de folkevalgte å dykke i regnskapet til bedrifter for å finne leiepris til andre formål.

Kristiansand kommune som regionhovedstad i Agder og sommerdestinasjon nummer én må heies på og spille på lag med kultur- og næringslivet, også de som tjener penger.