Den mangler nemlig penger. I alle fall hvis containerhavna skal flyttes til Kongsgård-Vige, slik bystyret har vedtatt. Til det er omsetning med inntjening rett og slett for liten til å forsvare de store investeringer som er nødvendig for å bygge en ny og effektiv havn.

Det er ikke overraskende. For i en kronikk i Fædrelandsvennen 7. mai 2020 oppfordret jeg «alle gode krefter innen politikk, administrasjon og næringsliv» om å «samles om det eneste reelle alternativ for å beholde en containerhavn i Kristiansand, nemlig en nedskalert havn i KMV-området». For som jeg den gang skrev: «Det reelle alternativ er nedleggelse av containerhavna i Kristiansand.»

Og som vanlig for den som våger seg på selvstendige tanker i Kristiansand, høstet jeg den gang lite annet enn taushet. Bortsett fra litt spott og overbærende smil i de politiske krinkelkroker.

Noe høyere temperatur ble det i løpet av høsten 2020, utløst av en kronikk av Gunnar E. Nøding og Halvor Fjermeros publisert i Fædrelandsvennen 12. november 2020 om Ringveiens fordeler. Kronikken falt åpenbart havnestyrets daværende leder Kjell Eirik Haavold tungt for brystet. Han reagerte sterkt på påstanden om at havna hadde en egeninteresse i å bygge Gartnerløkka, og hevdet at havna var en «betydelig grunneier i området» og «som grunneier ikke skal bli skadelidende».

Haavolds påstand om at havna var grunneier i området var åpenbart feil. For Kristiansand Havn KF er et kommunalt foretak og således en del av kommunens virksomhet. Grunneier var og er Kristiansand kommune, og som grunneier har kommunen selvsagt et ord med i laget i forvaltningen av sin eiendom.

Havneanlegg er i Havneloven § 3.e. definert som: «Arealer, bygninger, innretninger og annen infrastruktur som brukes i havnevirksomhet, herunder kaier, terminalbygninger, laste-, losse- og omlastningsinnretninger og lager- og administrasjonsbygninger.» Havneloven (§ 32) åpner nå opp for at eieren, altså Kristiansand kommune, kan ta ut verdier fra havnevirksomheten dersom «det er avsatt tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold av havnen». En oversikt over havneeiendommer gjengitt i investeringsanalysen fra PwC fremgår at i tillegg til eiendommer definert som havneanlegg, disponerer havna over bl.a. parkeringsarealer, festetomter i Gravane og Fiskebasaren. Som utvilsomt ikke er havneanlegg etter Havnelovens definisjon. Det er neppe havnas andeler i Kanalbyen AS heller. Kommunen er derfor i sin fulle rett når den krever utbytte fra havna. Hvis det ikke går utover «drift og vedlikehold av havnen». Og ny containerhavn er jo ikke «drift og vedlikehold». Det er investering.

Samferdselsdepartementets havnestrategiplan redegjør for en betydelig overkapasitet innen containersektoren på Sør- og Østlandet. Av dagens containerhavner i dette området er det bare Oslo som utnytter mer enn femti prosent av sin kapasitet. Det var mot denne bakgrunn alternativet med ny og nedskalert containerhavn i KMV-området ble lansert.

Dessverre ble dette alternativet gang på gang avvist av havna som helt uegnet. Det eneste reelle alternativ er derfor, som tidligere statsautorisert revisor Aage P. Danielsen nevner i sin artikkel i Argument Agder 23. oktober, en nedleggelse av containerhavna i Kristiansand.

En nedleggelse er for byen og næringslivet trist. Men det er ikke annet enn en naturlig konsekvens av slett politisk håndverk fra førende lokalpolitikere, og vesentlige feilvurderinger av den tidligere havneledelse.