Uavhengig av utfallet, er samarbeid nøkkelen for å lykkes i regionen. Om Sørlandet skal lykkes og blomstre som region, må vi stå støtt sammen. Storkommune eller ei. Med det sagt, er tallenes tale klar. De tidligere kommunene Søgne og Songdalen har mer enn gode nok økonomiske muskler til å stå støtt på egenhånd.

Videre er min intensjon med å delta i debatten at fakta kommer fram og at det blir en balansert debatt. Flere, spesielt tilhengere av stor-kommune, har i det siste kastet seg på at den andre siden sprer usannheter, halvsannheter, noen påstår også løgn, mens enkelte gir karakteristika som ikke kan stå uimotsagt.

Det sies at Søgne og Songdalen vil få store økonomiske problemer, og kan ikke stå på egne bein. Enkelte påstår at mindre kommuner ikke vil fungere. Flere hevder at kommunalt samarbeid vil forsvinne ved oppdelinger. Slike forhold er ikke riktig.

Basert på flere, herunder kunnskapsgrunnlaget, så er det ikke tilfellet. Når påstander som dette «kastes» ut så mener jeg noen må våge å si fra, nettopp for å gi en balansert debatt.

Oppdeling av kommunen er ikke svart/hvitt, det er fordeler og ulemper begge veier. Jeg synes ikke det er åpenbart at en mindre Kristiansand gir dårligere innflytelse nasjonalt, dårligere fagmiljøer og annet som påpekes. Dette handler mer om lokale politikere som vil, som våger å si fra, og som evner å prioritere. Det handler også om samarbeid mellom kommunene i landsdelen. Hvorfor skal vi ikke samarbeide? Selvsagt må vi det, først da blir vi store og sterke.

Det indikeres videre at vi ved fortsettelse av en stor-kommune kunne fått fokus på levekårsutfordringer i sør, barnefattigdom, mobbing, ungdomskriminalitet m.m. For det første så er det allerede trykk på dette, men burde klart vært mer. I min verden er dette likevel forhold som jeg tror ivaretas best ved nærhet, hvor mennesker blir sett og hørt. Mobbing er så absolutt et tema som må tas tak, uavhengig av kommunestørrelse. Tall presentert i går viser Kristiansand på 13,5 prosent (!), igjen en økning, et enormt tall, som må gjøres noe med nå. Det forsøkes, men det gjøres ikke nok. Mer fokus, mer vilje, uavhengig av store eller mindre kommuner.

Som folkevalgt i Kristiansand, som bor i Vågsbygd, så hadde jeg vært usikker på hva jeg hadde stemt (dersom jeg kunne stemme). Igjen fordeler og ulemper, men argument som kostnader knyttet til deling er selvsagt noe som taler mot oppsplitting. Argumentet hadde riktignok vært mye større dersom millionene ikke ble dekket av staten, og dersom millionene alternativt kunne vært brukt til helse, skole og eldre i Kristiansand (men det er som vi alle vet ikke aktuelt).

Om jeg hadde bodd i Søgne eller Songdalen, og således kunne stemt, så hadde jeg derimot ikke vært i tvil. Jeg hadde ønsket ny kommune, en ny kommune som klart kan stå på egne ben basert på et solid økonomisk fundament. Nærhet til funksjoner, oppgaver og beslutninger. En ny kommune med tydelige og klare prioriteringer, spesielt for barn, unge, eldre og frivillighet. Beholdt og bygd nye skoler, ikke lagt ned. En helsesektor med full fokus. Sløsing - kanskje forbudt? Og masse samarbeid med naboer. For en enorm mulighet.

Som nevnt har en deling av kommunen både fordeler og ulemper, så intensjonene for å dele kommunen er forskjellige, avhengig av hvor man bor og hvem man spør. Jeg håper på stor valgdeltakelse, ikke minst så håper jeg at begge sider respekterer det endelige utfallet.