Vanligvis kalles dette kreasjonisme, noen ganger kamuflert som «intelligent design». Det kommer i de fleste tilfeller fra det karismatiske miljøer, ikke fra universitetene.

Det er en vanskelig øvelse i det akademiske miljøet å bortvise vitenskapelige sannheter for å få Bibelen til å stemme, slik professor i filosofi ved Universitetet i Agder Ralph Henk Vaags, forsøker i artikkelen «Oppstandelse og fornuft». Å oppheve naturlovene er selvsagt krevende når Bibelen er eneste kilde. Tenk bare hvis filosofiprofessor Ralph Henk Vaags skulle bli utfordret til å forklare skapelsen, universets alder, Babels tårn som utgangspunkt for språkforskning, eller Noahs ark, med innhenting av alle skapninger på en uke, (også keiserpingvinen i Arktis og mammuten i Sibir), basert på det som står i Første mosebok.

Og hvordan skulle kenguruen komme seg tilbake til Australia etter at lukene i Arken ble åpnet etter nesten ett år, for et mannskap uten skjørbuk (Noas familie)? Hoppet kenguruen virkelig på stokker fordi floden hadde revet ned all skog, slik enkelte kreasjonister mener?

Tro er ikke sannhet, men en forestilling om at noe er sant. Jeg håper det akademiske miljøet fortsatt holder seg til de vitenskapelige sannhetene, ikke religiøse forestillinger basert på samme tankegods som kreasjonismen. Det er tross alt større filosofer enn de vi finner på Universitetet i Agder som har reflektert over disse spørsmålene. Bertrand Russell, som fikk Nobelprisen i litteratur i 1950, har skrevet boka: «Hvorfor jeg ikke er kristen» (Humanist forlag 2009), med gode svar på slike spørsmål. Friedrich Nietzsche har skrevet boka «Antikrist» (Spartacus forlag 2003) og biologen Richard Dawkins boka «Gud - en vrangforestilling, (Monstro bok 2007).

Jeg håper derfor at artikkelen om «Jesus oppstandelse og fornuft» ikke er starten på en ny akademisk diskusjon om verdens tilblivelse og alder, slik BioCosmos for noen år siden forsøkte å gjøre Bibelens gamle fortellinger til historiske kilder for seriøs forskning i dag.

Jesus oppstandelse er og blir en religiøs forestilling, ikke en naturvitenskaplig realitet. Det burde også en filosofiprofessor ved Universitetet i Agder forstå.

Det faktum at Ralph Henk Vaags har gått fra ateist til troende, viser også at dette ikke er en eksakt vitenskap. Ralph Henk Vaags var trolig like overbevist som ateist, som han i dag er som troende, noe som gir grunn til å stille spørsmål ved det vitenskapelige utgangspunktet for artikkelen.