Keiseren var så jålete at han skiftet klær hver time. Så det kom ikke som noe sjokk for hoffet da keiseren takket ja til to omreisende skredderes tilbud om å sy de vakreste plaggene han noen gang hadde sett. Så blendet ble keiseren av skreddernes taleevner, at han ikke klarte å gjennomskue at de to var bedragere. De hadde ikke engang med seg nåler, garn eller stoff i veskene. De taleføre jukseskredderne satte bare opp to vevstoler og lot som om de sydde dag ut og dag inn.
Da hoffet inspiserte, så de naturlig nok ingen verdens ting. Men bedragerne sa bare: «Se her! Er det ikke vakre farger?» Og alle ble så fortumlet at de måtte medgi at de syntes både stoffet og fargene var nydelige. For hoffet fryktet at de var for ubegavede til å forstå denne nye moderne vevskunsten. Keiseren betvilte heller ikke de løgnaktige skredderne, og stolt spradet han naken nedover byens gater. Helt til en liten gutt steg frem og sa: «Men se på keiseren! Han har jo ikke noe på seg».
Eventyret om den nakne keiseren med sine nye klær er oversatt til over 120 språk. Det var H.C. Andersen som skrev det, men han hadde bearbeidet det hele fra et spansk eventyr. Moralen er den samme i begge fortellingene: Pass deg for dem som du ukritisk lytter til bare fordi du har fått beskjed om det.
Min første, fryktede parmiddag
Det er nemlig ikke bare i H.C. Andersens eventyr at det finnes keisere uten klær. De skifter stadig form — og det er vanskelig å peke på dem uten å brenne seg på fingrene.
En dag er han teambuilderen som på en halv dag skal forandre vår jobbhverdag. På kurset sitter halvslitne ansatte på rad og rekke, og sperrer øynene opp når motivatoren roper ord som: «Vi i Creative Consulting mener det er viktig at dere i bedriften tenker kreativt for å oppnå verdiskapning og synergieffekt, slik at vi fremover kan arbeide mot potensialet for en selvrealiserende strategiprosess!»
Og vi lar oss lokke av alle ordene og gir teambuilderen 50.000 kroner for oppdraget. Men en time etterpå står vi der avkledd, når vi skjønner at det hele bare var tomme ord og hule visjoner.
Det er ikke alltid lett å få øye på keiserne. De gjemmer seg godt.
Politikerne lover skattelette før valget, men hva skjer etterpå? Den kritikerroste skuespilleren spiller den samme rollen i hver bidige norske film, men vi hyller ham likevel der han står og mumler. «Kvalitetssikreren» er hyret inn for å forbedre arbeidet dere gjør på kontoret. Men idet dere setter ideene hans ut i livet ramler korthuset sammen.
Og hva med Dreamliner-flyene som skulle være så fine? De var jo enten defekte eller flere dager forsinket.
Keiseren har mange masker. Han inntar rollen som bloggeren som gjerne vil bli popstjerne. Han er artisten som bruker playback fordi utseendet er bedre enn sangstemmen. Plutselig ringer han deg fra banken din for å selge deg et gunstig høyrisiko-aksjefond. Han kaller seg rådgiver. Men keiseren er ikke rådgiver. Han er selger.
Neste dag ser du ham på TV, som det unge popidolet, stemt frem av TV-seerne som «Norges nye superstjerne». Idol-juryen griner når de gir ham førsteplassen. Men det er et skuespill. Om nøyaktig halvannet år står superidolet der, naken med klærne på, foran en halvtom sal under sin avskjedskonsert på Liertoppen kjøpesenter.
4-stjerners kjendisfrykt
Han er avkledd. 18 år og ferdig i bransjen.
Du ser keiseren i intervjuer. Han er filmskuespilleren som snakker glødende om sin nye, kommersielle kinofilm. Det er det samme pjattet hver gang. «Motspilleren var fantastisk. Regissøren genial. Rollen en utfordring». Det er bare filmen som suger.
Samtidig kommer det amerikanske tenåringsidolet på norgesbesøk og sier at «han elsker fjordene», at «norske jenter er verdens vakreste» og at han bare «digger» lusekoften han fikk i gave. Det er keiserpjatt. Under Se og Hør-lusekoften er han naken.
- Jeg har vært på parmiddager som minner om "Dødsdansen" av Strindberg
Neste dag spiller han rollen perfekt som den innsmigrende eiendomsmegleren som selger deg «en lekker treroms med badekar», når han egentlig mener «en treroms med badekar som lekker». Eller som kostholdseksperten som lanserer en ny revolusjonerende slankekur. «Spis kli og barnåler hver dag i nitten uker og du vil gå ned fem kilo!» «Hurra» roper vi og kjøper kli. Men ble vi tynnere?
Keiseren inntar stadig nye forkledninger. Han er brautende pompøs i rollen som teaterinstruktøren som moderniserer Henrik Ibsen ved å putte Hedda Gabler inn i en Facebook-kontekst. «Genialt» skriver anmelderne, men ingen skjønner bæret av handlingen.
Keiseren er trendeksperten som hardnakket påstår at han vet hva som er stilig og stygt. Men ser han ikke ut som et takras selv? Han opptrer som alternativbehandleren med nye heksekurer. «Det er bare jeg som kan gjøre deg frisk!» roper han. Men ingen alvorlig syke ble friske — og medisinene besto bare av vann. «Tenk deg lykkelig», skriver selvhjelpsbok-forfatteren. «Drøm om rikdom og rikdommen kommer til deg». Hurra! «Dagskurs i livsglede for kun 2500 kroner! Tilbudet inkluderer enkel servering og 20 prosent rabatt på aura-foto». Men hvem ble lykkeligst? Vi - eller selvhjelpsguruen?
« Men se på keiseren! Han har jo ikke noe på seg», ropte gutten nok en gang - og til slutt ropte hele folket: «Han har ikke noe på seg!» Og det grøsset i keiseren, for han skjønte at de hadde rett. Likevel tenkte han som så:
Nå må jeg holde ut gjennom hele opptoget, før han kneiste med nakken og holdt hodet enda høyere.