I det jeg går inn i mitt niende år som matblogger, sitter jeg igjen med mange gode minner og opplevelser og ikke minst mye informasjon. Alle bloggverktøy har nemlig statistikk over hvilke innlegg som er mest lest og hva folk har søkt på for å komme til bloggen din.For oss som driver med matformidling gir det en unik mulighet til å tilpasse oss etter det vi faktisk vet at folk er interessert i.
Alle interesserer seg
Gjennom tusenvis av kommentarer og spørsmål og flere millioner sidevisninger, er det helt klart at gjærbakst er det flest mennesker er interessert i, ihvertfall på min blogg. For selv som gjærbakst er dypt forankret i vår matkultur, er det langt ifra alle som ser frem til å gi seg i kast med det.
Det er vanskelig å peke på helt konkrete grunner til at så mange frykter gjærbakst, men hvis jeg skal relatere det til mitt eget liv og oppvekst, er jeg ikke i tvil om at skolekjøkkenet må ta sin del av skylda. For hvor mange av oss har ikke hørt at vi må passe oss for å ta livet av gjæren? Hvis vi bare gikk noen øresmå grader over våre egen kroppstemperatur, ville alt bli ødelagt og det som kunne vært en S ville bli nedjustert til en nådeløs G på praktiske prøver.
Jeg skjønner godt at den mulige utsikten til mursteiner med smak av solsikkefrø til frokost ikke akkurat er med på å lokke folk til kjøkkenbenken.
Blir skremte
Men hvorfor var de så sykelig opptatt av når gjæren dør? Det er da mye mer interessant å vite når den lever og har det som aller best? Det svaret finner vi nemlig 10-15 grader lenger ned på gradestokken og er det som kommer å gjøre at selv den mest lettskremte vil prøve seg på gjærdeig igjen, kanskje for første gang siden Gro var statsminister til og med.
Hvis du bare vet hva klokka er og hva du skal gjør det neste døgnet, får du garantert til gjærbakst. Hvis du gir brødet eller bollene litt mer tid enn du kanskje er vant til, kan du fint bruke kaldt vann i deigen og slippe alle marerittene om ødelagte brød og boller.
For vi hørte jo aldri noe snakk om temperaturen på melet eller temperaturen i lufta, for den saks skyld. Melet oppbevares jo i romtemperatur og lufta i rommet holder jo — ja, akkurat - romtemperatur. Selv om vannet ikke er så varmt, vil temperaturen i melet og lufta gjør at deigen fort kommer opp i den ideelle temperaturen for baking.
Lang tid
Gjær trives faktisk aller best på mellom 20 og 25 grader, så med kaldt vann fra kranen kan du se frem til mye problemfri og perfekte brød til familien fremover.
Fordelen ved å bruke lenger tid er også at smaken i melet og de øvrige ingrediensene utvikler seg bedre. Lenger tid gir også sterkere glutenbindinger og et mer saftig brød som holder seg lenger.
Mengden gjær kan du også ta helt med ro. Hvor mye gjær som oppgis i oppskrifter er som regel et uttrykk for hvor lang tid det skal ta å bake. Med mye gjær går det fort, med mindre gjær går det langsommere.
Nåtidens bakefarsott er såkalte eltefrie grytebrød som jeg har skrevet om tidligere. Disse brødene lager man ved å la dem stå over natten og man bruker bare 2 gram gjær — ganske langt unna den hele pakken med gjær vi brukte på skolekjøkkenet.
Når alt kommer til alt trenger vi bare tid og varme i ovnen for å garantere suksess med gjærbakst.
Oppskrifter
Grunnoppskrift på eltefritt brød
Denne oppskriften kan brukes til både brød, pizza, foccacia, rundtstykke, ciabatta og nesten hva det måtte være av brød. Oppskriften assosieres mest med grytebrød, men man kan fint bruke den uten gryte også. Den kan fort være litt klissete å jobbe med i forhold til det du er vant med, så da bruker jeg en godt melet deigskrape så mye som mulig istedenfor hendene.
Du kan selvsagt bytte ut deler av melet med grovt mel, men ikke mer enn halvparten uten at det går utover heveegenskapene.
1 liter hvetemel (1 liter hvetemel = 600 g)
1/2 liter vann (kaldt)
1/3 ts tørrgjær
1 ts salt
Bland sammen alle ingrediensene med en sleiv til du får en jevn masse — det tar ca. 1 minutt.
La blandingen stå å heve over natten, men minst 8 timer, med plastfilm over.
Ta mel på kjøkkenbenken og hell deigen ut av bollen.
Ha litt mel oppå deigen og strekk den litt utover. Brett deigen inn mot midten to gangen, snu deigen en halv gang og gjør det samme en gang til.
Ha deigen over på et melstrødd bakeark med brettekantene ned og sett en stor bakebolle over deigen. La heve ytterligere i 2 timer minutt.
Ta vekk bakebollen og flipp deigen forsiktig rundt slik at den ligger på kjøkkenbordet igjen. Del deigen i to like deler med en kniv eller deigskrape og form deigen med hendene til avlange emner. Legg de to delene over på et bakebrett med bakepapir.
La det etterheve i ca. 15 minutter. Denne tiden kan du bruke til å ta litt oppvask og ikke minst til å skru på ovnen til 250 grader.
Sett ciabattaene i ovnen på 250 grader i 15-18 minutt. Du tar dem ut når de er gyldenbrune.
Valnøttbrød
600 g hvetemel
100 g grovt hvetemel
300 g grovt rugmel
7 dl vann
10 g gjær
15 g salt
200 g valnøtter
30 g linfrø
Bland sammen de tørre ingrediensene først (inkl gjær)
Tilsett kaldt vann fra springen.
Elte deigen i 10 minutter på lav hastighet i en kjøkkenmaskin.
La deigen hele over natten, minst 8-10 timer.
Det finnes hovedsakelig to måter å steke brød på, enten i form eller såkalt rundsteking uten form. Jeg liker å variere, men foretrekker å bake i form hvis jeg skal lage brød som skal være med i en matpakke.
La deigen etterheve i 1-2 timer før de går i ovnen.
Forvarm ovnen 250 grader og skru så ned til 200 grader når brødene går i ovnen. Steketiden er vanligvis ca. 35-40 minutter. Da skal kunne banke på bunnen av brødene og høre en hul lyd når de er ferdige.
Frøbrød
600 g hvetemel
400 g grovt rugmel
7 dl vann
10 g gjær
15 g salt
50 g gresskarfrø
30 g linfrø
50 g solsikkekjerner
Bland sammen de tørre ingrediensene først (inkl gjær)
Tilsett kaldt vann fra springen.
Elte deigen i 10 minutter på lav hastighet i en kjøkkenmaskin.
La deigen hele over natten, minst 8-10 timer.
Det finnes hovedsakelig to måter å steke brød på, enten i form eller såkalt rundsteking uten form. Jeg liker å variere, men foretrekker å bake i form hvis jeg skal lage brød som skal være med i en matpakke.
La deigen etterheve i 1-2 timer før de går i ovnen.
Forvarm ovnen 250 grader og skru så ned til 200 grader når brødene går i ovnen. Steketiden er vanligvis ca. 35-40 minutter. Da skal kunne banke på bunnen av brødene og høre en hul lyd når de er ferdige.
Alle oppskriften er til tre brød.
- Suppe er enkel og ærlig mat
Maten som lager seg selv