Tønnes Seland, Audnedal:
— Jeg kan bli Audnedals siste ordfører, sier Tønnes Seland.
I 2017 vedtar Stortinget antakelig at Audnedal opphører som egen kommune og blir en del av en storkommune.
51-åringen topper Bygdelista i Audnedal. Den ble i sin tid ble laget av utbrytere fra KrF og Sp, og nasjonalt er Senterpartiet den største motstanderen av kommunesammenslåing.
Men Tønnes Seland ser ingen vei utenom.
— Det er ikke nødvendigvis ønskelig, men antageligvis nødvendig, sier han, og forklarer:
Nødvendig
— Ut fra de signalene vi har fått om de økonomiske fremtidsutsiktene til små kommuner som vil fortsette alene, mener jeg det er nødvendig å slå sammen Audnedal med andre kommuner for å kunne opprettholde og utvikle tjenestetilbudet.
Seland sikter til signalene om at overføringene til kommunene fra 2017 kommer til å bli tildelt per innbygger, og ikke etter kommuneinndeling, som i dag. Det innebærer at små kommuner vil få mindre penger enn i dag fra staten.— Det er tjenestene kommunen leverer som er selve forutsetningen for at vi fortsatt kan bo her og fortsette å ha identiteten knyttet til bygda, kommunen og Midtre Agder.
— Og da vil kommuner med få innbyggere ikke ha råd til å opprettholde kvaliteten på tjenestene, sier han.
Årets valg i Audnedal handler ikke om kommunestruktur.
— Ingen partier går til valg på at de ikke vil ha sammenslåing uansett. Alle vil se det fremforhandlede resultatet først. Alle ser at det går mot sammenslåing, men det kan bli debatt om tidspunktet, og med hvem, sier Seland, som er inne i sin tredje periode som ordfører.
— Og vi skal bygge en ny kommune; ikke slå oss sammen, understreker han.
Midt i Agder
Audnedal ligger midt i hjertet av Agder, og grenser til hele seks kommuner. Når ordfører Seland kan ha et såpass avslappet forhold til en fremtidig sammenslåing, henger det trolig også sammen med at kommunegrensene har endret seg flere ganger i løpet av de siste drøyt hundre årene. Dagens kommune er resultat av at Stortinget tvangssammenslo kommunene Konsmo og Grindheim i 1965. Det førte til en tung og knallhard bygdestrid, og at folk i de ulike delene av kommunene systematisk strøk hverandre fra valglistene ved kommunevalgene på 1970— og 1980-tallet.
Det var slik Bygdelista ble til ved valget i 1991. Folk som bodde i gamle Grindheim kommune og var i mindretall i den nye kommunen, laget Bygdelista for å sikre seg å få inn folk derfra i kommunestyret. Tønnes Seland kommer fra gamle Grindheim kommune, og ble født det året Stortinget vedtok tvangssammenslåingen, i 1964. > - Mens opposisjonen kan fronte tydelige standpunkt helt ut, er det en ordførers jobb å kompromisse.
Med årene befestet Bygdelista seg som en slags tradisjon, og ved forrige valg fikk den nærmere 40 prosent av stemmene.
Men nå er motsetningene mellom de to gamle kommunene så å si forsvunnet, og 90 prosent av avstemningene i kommunestyret er enstemmige, forteller Seland.
Ingen revers
— Jeg tror ingen ønsker seg tilbake til to adskilte kommuner igjen, slik som samfunnsutviklingen er blitt. Om vi skulle delt kommunen i to igjen, hadde vi måttet bygge opp to av det meste igjen, og det ville blitt forferdelig dyrt og nærmest umulig. I dag har vi én av alt, med unntak av barneskole og barnehage, som må ligge i nærmiljøet, sier han.
Audnedal har landets eneste interkommunale ungdomsskole sammen med nabokommunen Hægebostad. Seland mener den er den viktigste årsaken til at folk i dag føler seg sammensveiset.
— De som er 60 år og yngre er blitt sammensveiset etter å ha gått tre år sammen på skolen, og noen enda lengre, på den videregående skolen. Det gjør at vi har veldig forståelse for hverandre på tvers av de ulike bygdene.
— Fortsatt har vi identiteten knyttet til bygda vi kommer fra, men vi har i tillegg utviklet en overordnet identitet som er felles, sier Seland, og beskriver identiteter som lag utenpå hverandre.
— Det er tjenestene kommunen leverer som er selve forutsetningen for at vi fortsatt kan bo her og fortsette å ha identiteten knyttet til bygda, kommunen og Midtre Agder, sier han.
Ønskeliste
Aller høyest på Selands prioriteringsliste står sammenslåing med Marnardal, Hægebostad og Åseral, altså "Midtre Agder", som han mener Audnedal har mest samkvem og felles identitet med. Den løsningen står og faller i stor grad på hva Åserals innbyggere bestemmer seg for i folkeavstemningen som holdes på valgdagen.
Ryker den muligheten, blir det folkeavstemning i Audnedal i oktober om de skal slå seg sammen med Hægebostad, Lyngdal og muligens Lindesnes.
Den løsningen Seland frykter mest, er den der Audnedal blir del av et "Stor-Mandal".
— Den harde politiske kampen fremover blir å opprettholde tilnærmet lik kvalitet og tjenester i alle deler av den nye kommunen. I en kjøttvektsbasert Mandal kommune ville vi blitt "et lite pip på ei vedkasse". Så den går jeg ikke for!
Han er glad for at Frp i år for første gang stiller valgliste i Audnedal.
— Ikke fordi jeg generelt er glad i Frp, men fordi vi trenger noen som kan påvirke det tunge Frp i en mulig ny kommune, sier han.
Mye å bidra med
Egentlig skulle Bygdelista blitt lagt ned før dette valget, og Seland ville ha gått tilbake til en jobb i anleggsvirksomhet.
— Det er bare én grunn til at jeg ikke har hoppet av politikken: Jeg mener jeg har mye å bidra med ved de kommende forhandlingene for å sikre at Audnedal kommer best mulig ut av det i en ny kommune. Jeg har god kjennskap til byggeklossene som skal med for å bygge en ny kommune. Jeg tror jeg kan gjøre en forskjell til beste for Audnedal, som jeg er så glad i, sier han.
Ordførerslekt
Det kan virke som ordførervervet nærmest ligger i genene hans. Faren, farfaren, oldefaren og tippolderfaren var alle ordførere i hjemkommunen, de siste for Sp, og de før det for Venstre. Moren, Margit Seland, var mangeårig fylkestingspolitiker for Sp. Også hennes farfar var ordfører for Venstre.
— Å være ordfører er en altoppslukende jobb, og du føler at du aldri gjør jobben godt nok. Man er ordfører 24 timer i døgnet, og tankene kverner kontinuerlig. Det er også til dels en ensom jobb, ettersom det er en del informasjon man ikke kan dele med noen. Man har en god del slitasje som ordfører, sier Seland.
Det er også en utfordring å ikke bli konturløs.
— Mens opposisjonen kan fronte tydelige standpunkt helt ut, er det en ordførers jobb å kompromisse, finne felles løsninger, representere alle og gjennomføre ting som han kan være sterkt imot. Da er det en utfordring å ikke bli grå og kjedelig, smiler han.
— Men det er i all hovedsak en veldig trivelig jobb. Hovedkriteriet for å bli en god ordfører er at du er oppriktig glad i mennesker og vil gjøre godt for dem. Man må kunne være empatisk og sette seg inn i andres realitet.
— Det vanskeligste vedtaket jeg har vært med på, men forhåpentligvis også det beste, var da vi la ned et sykehjem og samlet alle hjemmetjenestene. Da fikk vi robuste enheter som vil stå seg i en eventuell ny kommune, sier han.
— Jeg har mange gode dager som ordfører, og trives med det, og jeg er heldig med at jeg har gode medpolitikere i alle partiene som er konstruktive medspillere til beste for Audnedal kommune, sier Tønnes Seland.
Arvid Grundekjøn, Kristiansand:
Han kjøpte seg flosshatt for å ta borgermesterrollen helt ut. Men i kommunestyremøtene har Kristiansands avtroppende ordfører ofte kjedet seg.
— Det morsomste har vært å møte innbyggerne, men det viktigste har vært å få gjennomslag for bygging av ringvei rundt Kristiansand og firefeltsvei til Stavanger, sier Arvid Grundekjøn (60).
Da han takket ja til oppgaven som ordfører for fem år siden, var det "borgermesterrollen" han gledet seg mest til. Han gikk raskt til innkjøp av en flosshatt.
Det er bare én grunn til at jeg ikke har hoppet av politikken: Jeg mener jeg har mye å bidra med ved de kommende forhandlingene for å sikre at Audnedal kommer best mulig ut av det i en ny kommune.
Bare 10-15 prosent av politikerne tenker helhetlig
Med flosshatt
— Det er kjedelig for barn med en grå mann, men en flosshatt forstår de, mener han. Grundekjøn har også fremført egenlagede "halvmorsomme og halvbanale" dikt iført flosshatt og ordførerkjede.
— Slikt synes folk er gøy. En ordfører skal helst være litt spirituell og formulere den ideelle fordring. Det skal være stas å møte ordføreren. Han skal ikke være den som tar folk i hånden, spiser smørbrød og går sin vei, sier han og anslår at "borgermesterrollen" har tatt 40 prosent av tiden og rollen som politisk leder de resterende 60. I tillegg til ordførerjobben har Grundekjøn drevet egen forretningsvirksomhet i anslagsvis 12-15 timer i uka. Den eneste gangen han har hatt sykefravær, var da han pådro seg en skummel mikrobe etter et vennskapsbybesøk til Rajshahi og måtte ligge fire dager på isolat på Sørlandet sykehus.
Lide seg gjennom
Sett fra ordførerstolen har Grundekjøn irritert seg over at enkelte bystyrepolitikerne gjentar nøyaktig det samme som andre har sagt opptil fem ganger før dem.
— Så må vi andre lide oss gjennom dette, sukker han – og deler politikerkollegene i tre grupper:
— Det er jo litt farlig, men grovt sett mener jeg at det bare er 10-15 prosent av politikerne i bystyret som tenker helhetlig og prinsipielt og som er gjennomgående kunnskapsrike og reflekterte. Så har vi ca. 30 prosent som er kunnskapsrike og reflekterte på ett saksområde. Resten bringer sjelden noe nytt eller verdifullt, de spesialiserer seg på gjentakelser, og hvis de en sjelden gang tar ordet, er det med eksempler fra en arbeidsplass eller noe de kjenner.
— Mine mistanker til manglende effektivitet i det offentlige systemet er dessverre blitt bekreftet. Alt for mange møter brukes uten rimelig grad av nytte, sier han.
Det vesentlige
Grundekjøn har hisset opp partifelle og fylkesordfører Terje Damman (H) med å kalle fylkeskommunen et "arbeidsmarkedstiltak" – et fullstendig overflødig forvaltningsnivå som driver med ting som lett kunne vært overlatt til kommunene.
Og han mener det er meningsløst å gi politikerne opptil tusen sider å lese før et møte i kommunestyret.
— Administrasjonen bør gi oss politikere bare det vi trenger så vi kan få en dypere diskusjon om det vesentlige, fremfor lange diskusjoner om detaljer, sier han.
Grundekjøn har også hisset opp ordførerkollegaen i Vennesla, men mener det kun var i starten.
— De første tre månedene var en veldig bratt læringskurve, sier han.
Det er jo litt farlig, men grovt sett mener jeg at det bare er 10-15 prosent av politikerne i bystyret som tenker helhetlig og prinsipielt og som er gjennomgående kunnskapsrike og reflekterte.
Sjenerøs storebror
Om kravet til raushet sier han: — Mye av de ca. 60 samarbeidsprosjektene vi har med andre kommuner for tiden drives med ressurser fra Kristiansand. Så av og til burde det vært rom for å klappe Kristiansand litt på skulderen og si takk for god drahjelp i stedet for å ønske enda mer sjenerøsitet. Jeg synes vi har vært en god partner som har spilt rollen som sjenerøs storebror for omegnen.
Grundekjøn har overrakt mange Kongens fortjenstmedaljer. Frivilligheten har vist seg å være en mye større drivkraft i samfunnet enn han var klar over.
— Jeg er mange ganger blitt fylt av ærbødighet overfor mennesker som uegennyttig har gjort gode ting for andre uten verken honorar eller klapp på skulderen.
Fakkeltogene styrer
Resultatene etter fire år oppsummerer han slik:
— Jeg føler vi har levert og fått til det aller meste. Vi har gjennomført ca. 80 prosent av det vi fire samarbeidspartiene hadde bestemt oss for. Men vi har ikke klart å rydde opp i skolestrukturen. Dessverre er det fakkeltogene som styrer, og enkelte politikere endrer synspunkt i møte i bystyret. Vi har heller ikke fått toppresultater, slik vi skulle hatt i skolen. Så der leverer vi stafettpinnen videre til det nye laget.
Egentlig mener Grundekjøn at ordførere bør sitte i to perioder. - Da har man lært seg prosedyrene og prosessenene, vet hvem som er hvem, har innarbeidet seg i ulike miljøer og opparbeidet seg tillit. På noen områder er du på høyden først etter fire år. Men jeg hadde definert dette som et fireårsprosjekt helt fra starten. Jeg føler det har vært fire vel anvendte år som har vært veldig givende, med flotte opplevelser som både jeg og min familie har hatt stor glede av.
Åse Severinsen, Søgne:
Det ordfører Åse Severinsen i Søgne opplevde av sine egne partifeller i fjorårets nominasjon, vet hun ikke om hun hadde klart å takle om hun hadde vært ung.
— Jeg hadde ikke tenkt jeg skulle oppleve dette. Det har ikke virket inn på selvfølelsen, men om jeg hadde vært 25-30 år, hadde det kunnet det, sier Åse Severinsen (65).
Jeg føler det har vært fire vel anvendte år som har vært veldig givende.
Hadde ikke tenkt jeg skulle oppleve dette.
Bitter kamp
Egentlig hadde hun sagt ja til å ta en ny periode. Men så trakk hun seg. Det skjedde som følge av det Fædrelandsvennen tidligere har omtalt som "kupp", "forgiftet stemning" og "en av de bitreste nominasjonsprosessene i landsdelen denne høsten". Så bitter var kampen om toppen av lista til Søgne Høyre at politisk redaktør Vidar Udjus mente den kunne føre til partisplittelse. Det ville Severinsen unngå. Nå rydder og kaster hun, og gjør klar til nestemann eller -kvinne på ordførerkontoret i Søgne rådhus.
— Jeg er spent på hvem som kommer inn her etter meg i oktober. Det er flere av dem som står på førsteplass på partilistene som kan bli gode ordførere, sier hun.
Trakk seg
Sammen med 11 andre trakk ordfører Severinsen seg fra Høyres valgliste i fjor da det ble klart hvem hun hadde måttet samarbeide tett med hvis hun sa ja til å fortsette i politikken. Hun ville ikke fortsette samarbeidet med partifeller som hun mener hadde falt henne i ryggen.
— De sa ingen ting til meg, men drev bakvaskelser via sosiale medier. Jeg vet fortsatt ikke hva det dreide seg om, for i politikken har vi stemt likt. Det handler vel om posisjoner; altså at de vil ha den rollen som jeg sitter i i dag. Og det er greit. Men de burde gjort det åpent og sagt fra på en ordentlig måte, sier Severinsen.
Hun medgir at strid mellom fraksjoner i partiene ikke er et ukjent fenomen, og at slikt kan gå tøft for seg.
— Det kan foregå masse ufint i slike situasjoner, men jeg tror ikke politikken er tjent med det. Det tjener ikke politikerne til ære at de skjeller hverandre ut og driver med "unfair play" for å komme i posisjon. Slikt bidrar til å skremme bort folk som kanskje kunne tenkt seg å drive politikk, men som ikke vil bli utsatt for slikt, sier Severinsen.
Slåss for saker
— Hvis ikke man skal slåss for selve sakene, men mot egne partifeller, da er det ikke interessant å melde seg til tjeneste, i alle fall ikke for meg, sier hun. Etter nominasjonen valgte Severinsen å konsentrere seg om å utføre og avslutte ordførerjobben best mulig.
— Verdiene mine ble satt på prøve, Jeg kunne laget "et himla" oppstyr, men valgte ikke å krige. For hvis jeg skulle gått i konfrontasjon og "speilet" den andre parten, da ble jeg ikke noe bedre sjøl, og hvem var jeg da, spør hun, og sier at hun har hatt det helt fint etter nominasjonen.
Jeg er fortsatt glad for at jeg sa ja til å være ordfører. Jeg føler meg på ingen måte sliten.
— Gruppemøtene i partiet har fortsatt som før, men jeg er nok blitt forsiktig med hva jeg sier, forteller hun.
— Jeg er fortsatt glad for at jeg sa ja til å være ordfører. Jeg føler meg på ingen måte sliten, sier hun.
Kjenner seg ikke igjen
Tom Løchen, som står på førsteplass på Høyres valgliste i Søgne, sier han ikke kjenner seg igjen i kritikken fra Severinsen.
— Jeg er glad i Åse, og vil ha et godt forhold til henne. På mange måter har hun gjort en kjempebra jobb. Jeg har ikke drevet med "unfair play" i sosiale medier, men jeg kan ikke utelukke at noen av dem som støtter meg har gjort det, sier Løchen, som legger til:
— Åse fikk klar beskjed et halvt års tid før nominasjonsmøtet om at det kom til å bli kamp om ordførerplassen.
Løchen mener opprøret i Søgne Høyre skyldes to forhold:
— Mange følte seg overkjørt ved forrige valg og mener at det var Åse og Helge Andresen som kuppet partiet den gangen. Den gang var det enighet om at den personen som fikk flest personstemmer skulle bli ordfører, og det var meg, likevel ble Åse ordfører og Andresen varaordfører, sier Løchen.
— En del mener også at Åse ikke har vært klar nok i forhold til næringslivet, og at de derfor ønsker et bytte. De mener jeg vil gjøre en god jobb i den stillingen, sier Løchen.
Ting tar tid
Det Severinsen har likt best med ordførerrollen er å møte innbyggerne i ulike sammenhenger. Det hun har likt minst, er at ting tar tid i politikken.
— Da jeg begynte, tenkte jeg "Du verden, så seint det går! Men nå har jeg vent meg til det, og forstår at det må være sånn.
Severinsen er tidligere lærer og rektor. Hun så tidlig nødvendigheten av å skaffe seg oversikt ved å lese saksdokumenter til alle politiske utvalg i forkant av møtene – pluss offentlige utredninger om temaene.
I kommunestyret har hun valgt en samlende, og tilbaketrukket, rolle.
— En ordfører deltar sjelden i debattene, fordi hun/han leder møtene, og overlater til partifellene å fremme partiets syn. Man representerer ikke bare seg selv og sitt parti, men flertallet, sier hun.
Vei og skole
De sakene hun er mest glad for å ha bidratt til å få til, er trasé for ny E39 og samarbeidet om å sikre ny videregående skole til Søgne.
Det er det nye kommunestyret fra oktober som skal bestemme om Søgne skal slå seg sammen med andre kommuner fra 2017. Severinsen kunne ønske en storkommune.
— Det må tas grep. Allerede nå er Søgne med våre ca. 11.000 innbyggere for liten, vi må lene oss på Kristiansand i mange saker, og vi har rekrutteringsproblemer til fagstillinger, sier hun.
— Det er så lett å tenke bare på at "vi skal ha". Men like viktig er det å tenke hva Søgne kan bidra med, sier avtroppende ordfører.
Hans Antonsen, Grimstad:
Press fra naboer og interesseorganisasjoner gjør det vanskelig for politikerne å vedta det som er best for helheten og fellesskapet, mener avtroppende ordfører i Grimstad, Hans Antonsen (V).
— Ordet "nabostyre" er noen ganger en bedre beskrivelse av det vi holder på med enn "folkestyre", sier Antonsen.
Selv når store ting skal vedtas, som utbygging i milliardklassen langs sjøen i Grimstad sentrum, er det mest naboer som er redd for å miste utsikten og folk som slåss for bevaring som deltar i diskusjonen, sier han.
Det må tas grep. Allerede nå er Søgne med våre ca. 11.000 innbyggere for liten.
Nabostyret overtar.
"Kravliste"
— En god del av demokratiet vekker ikke det store engasjementet. Vi har problemer med å få det breie laget av befolkningen til å engasjere seg, beklager Antonsen, og frykter en forvitring både av demokratiet og av fellessamtalene. De fleste debattmøtene før kommunevalget i Grimstad blir eksempelvis arrangert av interesseorganisasjoner.
— De blir en slags popularitetskonkurranse i forhold til en "kravliste" fra foreninger og lag, sier han, og mener dette kan få følger for de vedtakene som politikerne gjør.
Innfallsmetoden
— Det blir rett og slett ofte en ubalanse mellom de stemmene man lytter til og helheten og samfunnets behov. Vi får en "anekdoteledelse" der kommunestyret risikerer å styre etter innfallsmetoden framfor etter fakta, utredninger og overordnede samfunnsinteresser, mener Antonsen.
Han peker på at det ikke fins noe som belønner politikerne for å ivareta helheten og stå imot press.
— Tvert imot; politikere får takk fra særinteresser for å bøye av, beklager Antonsen.
Han tror årsaken til at Venstre fikk hele 20 prosent av stemmene i Grimstad ved forrige valg var at Venstre fremsto som moderne og utviklingsvillige, som et brudd med gamle måter å ordne ting på i Grimstad.
De store samtalene
Antonsen mener det også går ut over fellessamtalen og muligheten for å drive politikk som gagner helheten at avisene bygges ned og at Agderposten og Fædrelandsvennen ikke lenger har redaksjoner i Grimstad.
— For hvor skal da de store samtalene foregå der man anerkjenner hverandres argumenter og kommer fram til beste løsning ut fra hvem som har det beste argumentet? De nye, sosiale mediene overtar ikke på samme måte, ettersom informasjonen derfra er egenregissert, sier han og frykter at dette går ut over kvaliteten på de politiske vedtakene som kan bli tatt på for spinkelt grunnlag.
— Forestillingen om at vi når ut til hele verden via Twitter og Facebook er dessverre bare visvas – ting deles med dem man allerede er enig med. Facebook er en boble og ikke så mye å bygge et vedtak på, sier han.
Forestillingen om at vi når ut til hele verden via Twitter og Facebook er dessverre bare visvas.
Slåss for sitt syn
I ordførerrollen har Antonsen pendlet mellom det å skape allianser og kompromisser og på den andre siden å argumentere for eget syn.
— Jeg har ikke tro på en ordfører som bare skal samle og oppsummere og slutte å mene noe selv. Jeg er mer en som utfordrer og slåss for det som er mitt syn. Hvis man bare skal samordne, ender man ofte opp med lunkne kompromisser der de som bremser og vil minst får mest innflytelse. Jeg har nok dempet egne standpunkt og forsøkt å samordne, men jeg mener det er del av ordførerrollen å fremføre klare standpunkter ut i den offentlige samtalen, sier han.
Det går heller ikke an å "bløffe" i ordførerrollen, mener Antonsen.
Ikke superjovial
— For man blir utfordret fra alle kanter. For å klare dette, må man våge å være seg selv og forsøke å skape sin egen ordførerrolle. Jeg kunne eksempelvis aldri bli en superjovial ordfører, slik som Lillesands Arne Thomassen. Jeg er kanskje god til å holde taler, men snorklipping er nok ingen naturlig egenskap hos meg, flirer mannen som har foretrukket å være politisk leder framfor "borgermester".
Dessuten tar han den moralske lederrollen svært alvorlig.
— Jeg pleier å si at du skal holde en kunstig høy moralsk standard som ordfører. Som toppleder må du stå vakt om menneskeverdet til folk som står i fare for å bli trakassert, som tiggere, flyktninger og rusmisbrukere, sier han.
Antonsen mener det var nødvendig å få to ordførerperioder før han nå gir seg frivillig.
— Jeg hadde ikke klart å bli ferdig med det jeg ønsket før, for ting går seint i politikken. Vi har innfridd 75 prosent av valgløftene, sier han, og er mest fornøyd med å ha fått orden på kommuneøkonomien, fått laget en kommuneorganisasjon som fungerer bra og fått bevissthet i kommunen om at den viktigste oppgaven for Grimstads utvikling er å være en god vert for UiA.
Men flere enn to perioder mener han ordførere ikke bør sitte.
— Da går man i egne, opptråkkede spor med risiko for ikke å se mulighetene. Og etter åtte år vet andre folk hva du kommer til å si. Det er kjempeviktig at det kommer nye personer inn med ny energi, det gjør at andre skjerper seg.
Som toppleder må du stå vakt om menneskeverdet til folk som står i fare for å bli trakassert.
Hvordan blir fremtidens kommuner?
Grundekjøn åpen for gjenvalg