Sjekker mobiltid: – Shit! Hvordan klarte du det?

Venezia, en av verdens vakreste byer, fikk i sommer besøk av en familie fra Stavanger. Kanalene, broene, gondolene og de vakre bygningene klarte ikke konkurrere med datterens behov for å scrolle på skjermen da de gikk gatelangs. Med nesen i smarttelefonen fikk hun med seg hva vennene gjorde på ferie, men gikk delvis glipp av sin egen. Jenta er antagelig «en digital junkie», som hjerneforsker, lege og treningsaktivist Ole Petter Hjelle kaller vår skjermavhengighet i sin nye bok:

«Det digitale dopet».

Hva skjedde?

– Shit. Brukte du mobilen 12 timer på en dag?! Hvordan fikk du til det? spør Tilde Stoltenberg venninnen sin Nana Duah før hun kikker ned på sin egen mobilstatistikk: 10 timer!

Elevene i 10 B på Høyland ungdomsskole har fått lov til å ta mobiltelefonene ut av det lille skapet på veggen i klasserommet med påskriften «Mobilhotell».

Aftenbladet har bedt ungdommene sjekke skjermtiden på smarttelefonene sine siste uken i sommerferien: Gjennomsnittlig tidsbruk, dagen med høyest aktivitet – og hva de brukte tiden på.

Rekorden

Den uhøytidelige undersøkelsen viser store variasjoner i mobilbruken i klassen:

15 timer og 49 minutter på smarttelefonen i løpet av en dag er rekorden i klasserommet, med et snitt på 9 timer daglig. Det laveste var et snitt på 21 minutter hos en elev som hadde vært på fjelltur.

Vi skal avsløre den gjennomsnittlige bruken av mobil i klassen om litt, men Nana er altså ikke den i rommet som har mest skjermtid på smarttelefonen. Grafikken hennes viser et snitt på 8 timer og 43 minutter, mest på Tiktok, Instagram og Safari.

– Jeg ble overrasket, sier Nana og himler med øynene.

– Jeg trodde kanskje det var 5 timer i gjennomsnitt, men så hadde jeg vært på nesten 9 timer.

Hvor timene på telefonen ble av, nei, det aner hun ikke.

– Jeg får varsel på mobilen, sjekker, ser en video, og enda en video og en til, og så går timene. Men så var det ferie da, sier hun og smiler.

Hjernedopet som styrer oss

Nana, Tilde, du og jeg tror kanskje at vi har kontroll over skjermbruken vår, at vi styrer vår egen tid. Hjerneforsker Ole Petter Hjelle kan fortelle at det er mer komplisert. Ifølge legen har teknologiselskapene utviklet skjermene, plattformene og appene vi bruker med ett hovedmål: Å gjøre oss avhengige.

– Teknologigigantene utnytter en sårbarhet i vår psykologi, vår følsomhet for signalstoffet dopamin. Hver gang vi mottar et varsel, et pling eller en melding, utskilles dette kjemiske stoffet i hjernen og gir en følelse av velvære.

Det virker kanskje rart at vi blir belønnet av en mobiltelefon, men det fungerer på samme måte som alkohol, kokain, amfetamin, og andre rusmidler som heller ikke er nyttige for oss. Dopamin kaprer belønningssystemet i hjernen og påvirker valgene vi tar.

«Hits» endrer atferd

– Apple, Google, Facebook og de andre teknologigantene har studert hvordan dopaminproduksjonen maksimaliseres hos oss forbrukere, slik at vi skal tilbringe mest mulig tid på deres plattformer. Etter gjentatte «hits» med dopamin endrer vi atferd, og selskapene har en kunde for livet, forklarer Hjelle.

I aldersgruppen 12 til 50 år har 99 prosent en smarttelefonen. 50 prosent av oss bruker mobilen mer enn seks timer hver dag, og en undersøkelse fra 2015 viser at vi plukker den opp 150 ganger i døgnet.

Ungdata 2022 viser at 74 prosent av ungdommene bruker minst tre timer av fritiden sin på skjerm daglig. Norske ungdommer er blant dem som bruker mest tid på skjerm og stadig mer av tiden er på sosiale medier.

– Mye av forskningen viser at vi bør være på vakt, mener han.

Derfor er tv «snillere»

Det er ikke nødvendigvis skjermen som bekymrer Hjelle, men all tiden den stjeler fra andre ting som er med å utvikle oss som mennesker.

– Skjermen tar tid fra grunnleggende behov vi har som mennesker:

• Vi sover mindre.

• Vi beveger oss mindre.

• Og vi nedprioriterer sosial kontakt.

At timene nærmest forsvinner når Nana scroller på mobilen, skyldes i stor grad utspekulerte mekanismer i teknologien, ifølge hjerneforskeren.

– Stoppsignalene er fjernet.

Han forklarer:

– Et tv-program har en start og en slutt. Du må ta stilling til om du vil se neste program. Det samme gjelder når du har lest et kapittel i en bok. På TikTok, Youtube og andre sosiale medier møter vi en strøm av innhold uten pause. Du kan scrolle til tommeltotten blir sår. Algoritmene gir deg mer av det du er interessert i. I enkelte spill blir du til og med straffet om du tar en pause. Du må begynne forfra, forklarer Hjelle.

Savner mer kontakt

Nanas venninne Tilde hadde et snitt på åtte timer skjermbruk. Mest på Snapchat, deretter TikTok.

– Vi sender bilder og videoer, chatter og snakker med hverandre, men jeg skulle gjerne møtt Nana oftere ute, funnet på ting.

Tilde tenker ikke så mye på alle timene som forsvinner på skjerm. Det som bekymrer henne mest er at døgnrytmen et ødelagt.

– Det er vanskelig å legge bort skjermen på kvelden. Jeg blir veldig trøtt på dagen og legger meg til å sove når jeg kommer hjem fra skolen.

Så lite sover vi

Tilde er ikke alene. Vi trenger mer søvn, men sover mindre. I boken «Det digitale dopet» omtales en studie fra universitetet i Bergen der søvnvanene til 10.000 gutter og jenter i alderen 16-19 år var med. De sov i gjennomsnitt 6,5 timer i ukedagene.

– Voksne trenger minst 8 timer søvn hver natt, barn og ungdom mellom 9 og 11 timer avhengig av alder, sier Hjelle. Han understreker at det er flere årsaker til at ungdom får for lite søvn, men at skjermavhengigheten ser ut til å spille en betydelig rolle.

Mobilen ved senga

Han viser til en stor amerikansk undersøkelse der man har sett på sammenheng mellom skjermtid og søvntid og søvnkvalitetet hos over 125.000 ungdommer.

Forskerne fant en klar sammenheng mellom det å se på skjerm og søvnproblemer hos deltakere i studien. Ungdom er på skjerm i stedet for å sove. Hjerneaktiviteten øker, spesielt om vi ser på innhold som vekker følelser, noe som forstyrrer søvnkvaliteten. Samtidig forstyrrer lyset fra skjermen utskillelsen av søvnhormonet melatonin.

– Undersøkelsen viste at søvnen til ungdommene ble forstyrret bare av at telefonen var tilgjengelig på soverommet, uten å bli brukt, sier Hjelle.

Guttene setter grenser

Klassekameratene Jonas Gramstad og Tord Øglend hadde vært 5 timer i snitt på sine mobiltelefoner den aktuelle uken. Gaming og andre skjermer må plusses på.

– Gaming er kjekt. Det er sosialt, vi spiller med andre, snakker og chatter, og det er lett å inkludere, forklarer Jonas. Likevel begrenser begge guttene egen skjermtid på sosiale medier ved å benytte innstillinger på appene.

Tord har satte en grense på daglig TikTok-bruk til 2,5 timer.

– Det er i hvert fall viktig i ukedagene. Sitter du på kveldene og har fri tilgang til Tiktok, da går timene galfort, og det blir lite søvn, sier han. Begrensningene får ham til å spare på skjermtiden. Han går fortere inn og ut av appene.

Jonas har begrenset Tiktok og Youtube til 2 timer.

– Når tiden er brukt opp, pleier jeg gå inn på Snapchat for å se om noen har lyst til å finne på ting, sier han.

Ny treningstrend blant unge

En gang i måneden møtes Nana og Tilde og resten av jentegjengen for å gjøre en sosial aktivitet, gå på trampolineparken Rush eller på shopping, eller møtes hjemme. Nana går på svømming og korps. Tord går på fotball, og som Jonas og Tilde følger han den nye trenden blant ungdommer: De går på treningsstudio. Ungdata rapporten 2022 viser at færre unge deltar i organiserte aktiviteter. – Vi ser en stor nedgang i aktivitetsnivå fra barn går i barnehage der alle er veldig aktive. Når barna blir ni år, dropper aktivitetsnivået markant. Når de blir 12 år, følger kun 50 prosent helsemyndighetene anbefaling om én time aktivitet om dagen. Så synker aktivitetsnivået betydelig etter hvert som de blir eldre.

Har byttet ut røyken

Hjelle understreker at årsakene til den utviklingen er sammensatte. Men mener mye skjerm ser ut til å være en viktig faktor.

– Aktivitetsnivået synker betydelig fra den alderen hvor barn får sin egen telefon og begynner å bruke skjerm. Vi tror helt klart det er en sammenheng mellom mye bruk av skjerm og mindre lek og bevegelse.

Vi vet at stillesitting er like helseskadelig som å røyke. Så godt som all aktivitet på skjerm er stillesittende, med mindre du driver med pokémon go, eller en aktivitet ute med mobilen. Tiden den store majoriteten av barn og unge er på skjerm tilbringes stillesittende eller liggende.

Deppa av sosiale medier

Mye av tiden barn og unge er på skjerm brukes på sosiale medier, og i sommer tok spesialist i barne- og ungdomspsykiatri ved Akershus universitetssykehus, Erling W. Rognli, til orde for regulering av sosiale medier:

Han mener sosiale medier er mye av forklaringen på økningen behandlere ser i depresjon, angst og spiseforstyrrelser. Han mener sosiale sammenligning bidrar betydelig til å utvikle og opprettholde disse psykiske problemene.

Gaming er freda

Hjerneforsker Ole Petter Hjelle ser at forskning viser en sammenheng mellom sosiale medier og dårlig mental helse. I boken omtaler han en kanadisk undersøkelse der forskere kartla nettbruken til 3826 jenter og gutter i alderen 12-13 år og fulgte dem opp i fire år.

Forskerne delte skjermbruk inn i fire kategorier:

• Tv.

• Gaming.

• Sosiale medier.

• PC-bruk.

Studien viste at hver time med økt bruk av sosiale medier og TV-titting gjennom de fire årene forsøket varte, førte til en betydelig økt grad av depressive symptomer og redusert selvfølelse hos deltakerne.

Når det gjaldt PC-bruk og gaming, fant forskerne ingen sammenheng mellom tidsbruk og depressive symptomer eller lav selvfølelse. Det er altså hva vi bruker skjermtiden på som er avgjørende.

Den peneste jenta i verden

– Sosiale medier skaper et perfeksjonstyranni. Der er vennene dine, kontaktene dine og følgernes glansbilde-versjoner. Noen barn og unge bruker det som målestokk for hvordan de har det i sitt eget liv.

Og forklarer at den delen av hjernen hvor selvbilde og personlighet dannes ikke modnes før vi blir omlag 25 år.

– Barn og unge er sårbare for påvirkning mens selvbildet utvikles.

Vi har alltid sammenlignet oss med andre, med venner, naboer, klassekamerater, nå er det med de flinkeste, peneste, beste og rikeste folkene i verden. De fleste takler dette bra, men de som er sårbare vil lettere bli negativt påvirket, sier han.

Gutter mer tilfredse enn jenter

Her er det på sin plass å si at mesteparten av norsk ungdom sier at de har det bra. De nyeste tallene fra Ungdata viser at så mange som 76 prosent av de unge på ungdomsskole og videregående mener at de har alt de ønsker seg. Guttene er litt mer tilfreds enn jentene.

De fleste har lite psykiske plager, men mest utbredt er typiske stress-symptomer, som bekymringer eller følelsen av at alt er et slit. De ferske tallene viser at litt flere jenter enn før rapporterer at de ikke er fornøyd med egen helse. En del har søvnproblemer, er triste og nedstemte. Det er imidlertid store forskjeller på hvor mye stress og press ungdommene opplever. Noen opplever mye, andre lite.

Rike folk motiverer

Jonas og Tord sier at de får den beste følelsen på skjerm når de gamer, snakker med andre eller får invitasjoner, og så føler de seg inspirert av folk der ute i verden.

– Jeg får mye motivasjon til å tjene penger, sier Jonas. Han og de andre guttene følger influensere med privatfly, kule biler og store båter.

– Du ser hva som er mulig å få til. Det motiverer til å jobbe hardt på skolen og få gode karakterer. Vi trenger gode karakterer hvis vi skal ha en bra fremtid. Og ender vi i rekkehus, så har vi gjort så godt vi kan, sier Tord og får bekreftende nikk fra Jonas.

Allergi mot kjedsomhet

– Er det noe som bekymrer dere med skjermbruken?

- Det verste med skjermen er at vi ikke tåler å kjede oss, sier Tord. Jonas er enig. Og den nye Ungdata undersøkelsen viser at flere unge kjeder seg på skolen.

– Vi kjeder oss veldig fort. Vi trenger hele tiden å bli stimulert. Videoer som varer for lenge blir sveipet bort til fordel for noe som går kjappere.

Tord har registrert at han til og med sveiper bort videoer om Formel 1 på Youtube, noe han er veldig interessert i. Det syns han er overraskende.

– Plutselig svitsjer jeg til TikTok, der alt går fortere.

Sosialt døde uten skjerm

Guttene syns mediene fokuserer veldig mye på det negative med skjermbruk.

– Uten skjerm hadde vi vært sosialt døde. Vi bruker skjermer til alt, til kontakt med venner, spill, humor, til inspirasjon. Jeg plukker sikkert opp telefonen 200 ganger og når jeg er ute med venner. Vi vet ikke om noe annet, sier Tord.

Han tror likevel det er bra han er med i aktiviteter som drar ham opp og ut. – Ellers hadde jeg fort blitt sittende hjemme og bare sett på skjerm.

Utsikt til dårligere helse

– Barn og unge har aldri hatt det så bra som nå, men noen piler peker i gal retning, sier hjerneforskeren.

– Vi ser at flere sliter med å få dagene til å gå opp, flere er nedstemte og vi ser økende vekt og fedme der det er fare for helsen til unge mennesker. Det er sammensatte årsaker, men skjerm spiller en rolle, ikke nødvendigvis skjermen i seg selv, men tiden den tar fra andre aktiviteter.

Lek og bevegelse er absolutt helt nødvendig for at hjernen skal utvikle seg. Slik trenden er nå, kan en stor andel norsk ungdom forvente å ha dårlig mental og fysisk helse når de blir eldre. Vi er med på et gigantisk eksperiment, sier Ole Petter Hjelle.

Og det er ikke bare Ole Petter Hjelle som bekymret for skjermenes påvirkning på unge.

«Never get high on your one supply»

– Hos oss er det ingen skjermtid, overhode, uttalte Chamath Palihapitiya, en av toppsjefene i Facebook i 2017. Han holdt sine egne barn på 5 og 9 år så langt unna teknologi som mulig. Ingen iphones, ingen ipads, ingen datamaskiner.

«Gå ut, slå kneet, fall på bakken, spille en sport. Tap noe. Så kan du komme tilbake til meg, og vi kan snakke om det. Vi skal snakke om det som rasjonelle mennesker. Jeg skal prøve å fortelle deg hvorfor det er en god ting som har skjedd deg», sa han til sine barn.

Teknologigrundere følger kardinalregelen i dopverden: «Never get high on your own supply», skriver Ole Petter Hjelle.

Mellomrommet