Vi har mye aktivitet, men lite av det filosofen Spinoza beskrev som «aktivhet», det å for eksempel være helt stille i naturen samtidig som en er fullstendig tilstede.
Det er ikke lenger noe mellomrom, og vi går glipp av den lille tiden til å reflektere, eller nøle før neste oppgave.
Jeg hørte nylig advokat Geir Lippestad si i en podkast at han tok trappene og ikke heisen når han skulle på kontoret. Begrunnelsen var ikke det vanlige «for å holde meg i form», men for å gi hjernen en liten pause. Jeg syntes det sa noe om at mange av oss har altfor travle liv.
Hva mister vi?
Hva er det vi mister når vi har så liten tid uten inntrykk?
Mange har sagt mye nyttig om dette, men jeg kommer stadig tilbake til Dr. Viktor Frankl. Han levde i en annen tid og hadde helt andre utfordringer enn det vi opplever i dag, men jeg synes jeg lærer noe klokt av han likevel. Frankl var en østerrisk professor, psykoterapaut, filosof, forfatter og Holocaustoverlevende.
Hun valgte mikrohus på 22 m²: – Huset mitt er sikkert mindre enn ditt, men jeg er gjeldfri
Det er mange grunner til av Viktor Frankl har satt tydelige spor etter seg. Det aller viktigste er nok at han samlet sine tanker i den lille boka «Man’s search for meaning», der han gjengav sine opplevelser i konsentrasjonsleir, og samtidig beskrev menneskets dype behov for mening.
Boka har fått enorm betydning, og har solgt 16 millioner kopier og er oversatt til hele 54 språk. Det er noe dypt menneskelig som beskrives i denne boka, at mennesket har enorm vilje til å leve så lenge det kan finne mening.
Han beskriver i boka at han midt i det aller mørkeste, når han var ute og jobbet i konsentrasjonsleiren, opplevde at en fugl så på han.
Han beskriver så levende dette øyeblikket der han ser den frie fuglen og piggtrådgjerdet. Fuglen minnet han om friheten. Selv om han var fysisk fengslet så er sjelen fri.
Det er nettopp dette Frankl setter søkelys på i sitt arbeid, at mennesket har mulighet til å velge sin respons, selv om man ikke kan velge omstendighetene man befinner seg i. Hvordan man vil respondere er noe som ikke kan tas vekk fra et menneske, selv når man er blitt fratatt alt annet.
Vi har alle ulike utfordringer i livet, noen bærer helt klart mye større byrder enn andre. Frankl var opptatt av at man ikke kan sammenligne smerte, og er blitt kjent for formuleringen «alle har sitt eget Auscwitch».
Det gode og det onde
Det gode og det onde eksisterer i oss alle, og er ikke noe vi kan flykte fra. Det unike for oss mennesker er at vi har mulighet til å skille mellom godt og ondt, og vi kan ta bevisste valg.
Sørg for å ta deg noen pauser – uten inntrykk utenfra.
Det er mye som utfordrer meg med denne lille boka, men jeg tror det viktigste er denne påminnelsen at det er et mellomrom – et rom mellom stimulus og respons. Mellom det som skjer meg og omstendighetene jeg befinner meg i, og hvordan jeg vil velge å respondere.
Det er bare det at disse mellomrommene forsvinner. De fylles igjen så effektivt som om livet tettes med sparkelmasse. Da mister jeg evnen til å løfte blikket og til å se et større bilde.
Tid til å reflektere
Da er det kanskje slik at når vi ikke sørger for mellomrom i dagen, uka og livet, at vi taper noe viktig med å være menneske? Vi går glipp av muligheten til å reflektere over hvordan vi vil respondere, og dermed mister vi kanskje også noe av oss selv.
De gode nyhetene er at dette både er mulig og overkommelig å gjøre noe med, uten at det trenger å koste noe. Med små grep kan man legge inn små pauser i hverdagen, som for eksempel Lippestads trapper, eller at man gir seg selv et lite pusterom uten ytre påvirkning en fast tid på dagen.
Jeg avslutter dermed med en aldri så liten oppfordring; sørg for å ta deg noen pauser – uten inntrykk utenfra.
Gå en tur uten mobil, se på utsikten eller bare sitt i en stol noen minutter uten å gjøre noe. Bytt aktiviteten ut med «aktivheten» i noen minutter hver dag. Det kan gi innsikt og nye tanker.
Og hvorfor ikke lese Viktor Fankl’s «Man’s search for meaning»?