Det beste tilbehøret til ostefatet

Det er ikke mange år siden norske oster var like sjeldne å se på restauranter, som norskproduserter biler var å se på landeveien. På

begynnelsen av 2000-tallet begynte vi å se konturene av det som senere skulle bli kjent som den nye nordiske matrevolusjonen, men samtidig begynte det også å skje ting med norsk ost.

Vi har lang tradisjon for å lage ost her i landet og mange gårder har drevet med dette i flere hundre år. Ute i butikkene må vil vel kunne si at ostesituasjonen ikke har vært preget av entusiasme og mangfold. Men i 2003 skjedde det noe som skulle markere en ny tidsalder for norsk ost.

Utvidet bruk av melken

Under daværende landbruksminister Lars Sponheim (V) fikk vi en ny lov som gjorde at det ble tillatt å videreforedle melk utenfor det etablerte kvotesystemet. Istedenfor å bare måtte selge melken sin videre i systemet, kunne man nå bruke melken til egen produksjon av iskrem, melke— og osteprodukter.

Utstyrt med mer entusiasme enn kompetanse, var det mange bønder som fattet interesse for de nye mulighetene. Hvis du spør en norsk småskalaprodusent hvem som var ledestjernen i denne tiden, vil de fleste svare franske Pascale Bourdonelle som i dag driver Stølsysteriet i Sogn. Hun skaffet seg raskt formell kompetanse i faget og har velvillig lært fra seg det hun kan - med et stort smil.

Stadig flere satser på ost

I årene etterpå har stadig flere våget å satse på ost. I dag har produsenter som Eiker, Den Blinde Ku, Tingvollost, Kjerringøy ost, Underdal ost og Gangstad ost satt Norge på ostekartet, og gjort at mange like gjerne velger en norsk ost til ostefatet, der de tidligere ville ha gått for en mer tradisjonell fransk variant.

I 2011 skjedde det noe som for alvor gjorde at folk fikk opp øynene for at norsk ost er mer en gulost og brunost. Den norske blåskimmelosten Kraftkar fra Tingvoll klatret nemlig helt til topps og tok gull i World Cheese Awards.

Med navn som Fjelldronning, Snøtind, Vismann, Kraftkar og Munkeby har norske osteprodusenter vist at de er klare til å utfordre sine utenlandske konkurrenter. Og det gleder en matentusiast at vi nå kan finne et variert og ikke minst kjempegodt utvalg av norske oster i ostedisken.

Gjør minst mulig med råvarene

Når det gjelder tilberedning av ost, vil jeg si at det er med ost som med andre gode råvarer — det handler om å gjøre minst mulig med dem. Ost har en deilig egensmak som forsvinner med en gang vi begynner å tilsette den i annen mat. Ha gjerne en god norsk ost på pizzaen, men skal du virkelig nyte og bli kjent med alle disse nye smakene, bør du gjøre minst mulig med den.

Ost og kjeks er gode følgesvenner, men vi stiller forbausende små krav til kjeksene vi serverer til osten. Å lage sine egne kjeks er noe de færreste gjør og da sitter man igjen med mange av disse små saltbombene vi godt kunne vært foruten.

Blåbærsirup

500 g blåbær

200 g sukker

5 dl vann

Ha alt i en kjele og kok opp. La blandingen koke inn til du har en tyktflytende væske, ca. 2 dl. Hell sirupen gjennom en sil mens den er varm, og kjøl ned. Oppbevar sirupen i en lufttett beholder i kjøleskapet. Holdbarheten er ca. 2- 3 måneder.

Du kan også erstatte blåbærene med andre bær, for eksempel bringebær, jordbær, rips, solbær, tyttebær.

Honning— og balsamicoglaserte valnøtter

2 dl honning

2 dl balsamicoeddik

300 g usaltede valnøtter

Ha honning og balsamicoeddik i en gryte og kok opp blandingen. Kok på svak varme til den begynner å tykne, ca. 8- 10 minutter. Tilsett valnøttene, rør rundt og la det stå på ettervarmen til det har nådd romtemperatur, ca. 15- 20 min.

Chilihonning

400 g flytende honning, gjerne akasie

1 ts tørkede chiliflak

Bland sammen chili og honning og la det stå natten over. Passer godt sammen med alle skarpe oster.

Grissini

ca. 500 g hvetemel

1 ts flaksalt

3,5 dl romtemperert vann

2 ss sukker

0,5 dl god olivenolje

20 gram fersk gjær

Strø over ev. sesamfrø, nigellafrø, valmuefrø og maldonsalt.

Bruk kjøkkenmaskin med eltekrok. Ha alle ingrediensene i en bolle og la maskinen elte deigen i ca. 15 minutter til den er myk og smidig og slipper bollen. Dekk bollen med plast og la deigen heve i 1— 2 timer.

Sett ovnen på 200 grader med varmluft. Del deigen i 30 like emner, og trill ut hvert emne til lange, fingertykke pinner. Legg grissiniene på et stekebrett kledd med bakepapir, 7- 8 per brett. La brødpinnene etterheve under kjøkkenhåndkle i ca. 30 minutter. Pensle hver grissini med vann, og dryss på flaksalt og eventuelt smakfulle frø som sesam-, nigella- eller valmuefrø. Stek grissiniene midt i ovnen i 10- 12 minutter til de er gylne. Avkjøl på rist.

Aprikoschutney

200 g tørkede aprikoser

2 dl vann

1 ss revet skall av appelsin

1 dl appelsinjuice

30 g sukker

3 ss sitronskall

1 vaniljestang

4 stk. hele kardemommefrø

100 g valnøtter

Kutt vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Kutt aprikosene i grove biter. Ha alle ingrediensene i en mellomstor kjele. Kok opp på middels sterk varme. La det småkoke i ca. 10— 15 minutter. Smak eventuelt til med mer sitron. Chutneyen tykner når den avkjøles.

Ostekjeks

200 g fast ost, som Jarlsberg

200 g hvetemel

120 g smør

1 egg

1/2 ts salt

Strø med spisskummen eller sesamfrø

Riv osten. Ha hvetemel, smør, egg og salt i en bolle og kjør i kjøkkenmaskin sammen med osten til deigen er samlet og smidig, ca. 1 minutt.

Ha deigen i plastfilm og lag en stor pølse som er ca. 4 cm i diameter og 30— 35 cm lang. Ha i kjøleskapet i minst to timer eller over natten.

Forvarm ovnen til 180 grader. Kutt skiver på 0,5 cm og ha på stekebrett.

Ha eventuelt på sesamfrø eller spisskummen og stek midt i ovnen uten varmluft til de er gyllenbrune. Kjøl av på rist på kjøkkenbenken og oppbevar i lufttett boks.

Her er kakene du serverer til 17.mai-festen

Et skikkelig stykke

Brødbakst uten stress