TENDENSER: Du kan faktisk spare penger på å få ingredienser og middagsoppskrifter levert på døren, avhengig av hvilken praksis du har fra før.

Én gang i uka ringer det på døren. Utenfor står en person med en kasse eller pose med mat. En familie på fire får fem middager for ca. en tusenlapp.

Hva har skjedd?

Du kan tilpasse matmengden etter behov. Single må inntil videre vente på en skreddersydd matkasse, men ellers kan du få glutenfri mat, vegetar, barnevennlig eller middag for kvalitetsbevisste par. Ekspress— eller slankemeny. Oppskrifter følger med. Så slår du deg løs på kjøkkenet.

— Noe har skjedd de siste par årene. Markedet for å levere middager på døren er blitt mer modent, sier svenske Marie Nordsveen, markedsføringsleder i Middagshjelpen.

Hun var først ut på det norske markedet da hun startet bedriften i Trondheim sammen med sin søster i 2010. Nå har de fått noen få konkurrenter. Mens det i Norge er færre enn ti slike selskaper, er det i Sverige mellom 200 og 250, ifølge Nordsveen. Tilbudet har vært stort i USA i flere år, og ble straks en hit da det dukket opp i Sverige for rundt ti år siden.

— Hva har skjedd i Norge?

På døren: I Sverige er forretningskonseptet med å få midddagsingredienser på døren blitt milliardindustri. Norske aktører tror vi bare har sett begynnelsen her i landet. Foto: Godt levert

— Da vi begynte var holdningen: «Folk må da klare å handle matvarene sine selv!» Nå erkjenner flere at de har behov for disse tjenestene, i likhet med vaskehjelp, for eksempel. Folk har en hektisk hverdag og unner seg dette for å få mer tid sammen med familien. Mat ligger nært oss, alle vil at ungene skal få næringsrik mat. Men fortsatt er dette markedet på spedbarnsstadiet i Norge, sier Nordsveen.

Alle slags kunder

Middagshjelpen har nå rundt 1500 kunder i Trondheim, Oslo, Akershus, Bergen, Hamar, Stavanger, Ålesund og steder i nærheten av disse byene. I hovedsak er kundene barnefamilier, men ellers all slags folk.

— Dette er ikke noen rikmannstjeneste. Mange sparer penger. Kundene er opptatt av hvor maten kommer fra, og bevisste på hva de spiser. Jeg er sikker på at dette kommer til å fortsette å vokse i Norge, sier Nordsveen.

Det tror også daglig leder i Godtlevert, Kjetil Graver. Siden de startet i 2010 har de blitt den klart største aktøren. De dekker rundt 80-85 prosent av landets husstander og har rundt 10.000 familier på kundelisten. Bare siden januar har de vokst med 50 prosent.

— I Sverige er dette en milliardindustri. Jeg er sikker på at vi bare har sett begynnelsen på dette, sier Graver.

Hjelp til gode vaner

Han har med seg kokk og vinkelner, kokebokforfatter og programleder i «4-stjerners middag» på TVNorge, Ole Martin Alfsen, som komponerer oppskrifter og setter sammen ukemenyene.

— Hvorfor ble du med på dette?

— Vi hjelper folk å få gode vaner. Har du først fått det, ønsker du ikke å gå tilbake til halvfabrikatene. Vi bidrar til at mindre mat blir kastet, og jeg har lagt merke til at kundene sparer penger. Dessuten er det ikke til å komme unna at dette er en lur businessidé.

— Hvis vi virkelig trenger proff hjelp til å lage en middag, må det stå dårlig til med matkunnskapene?

— Ja. Folk har altfor lite kunnskap om mat. Nå som alle er i arbeid, har vi rett og slett gått glipp av erfaringen nedarvet fra foreldrene våre. Vi kokker er denne generasjonens bestemødre. Da er det også vår oppgave å dele kunnskapen videre, sier Alfsen.

Ikke latskap

Astrid Joakimsen i Stavanger og mannen hennes er i full jobb og har fire barn. Mormor bor i første etasje. Storfamilien har fått middagen på døren i tre år.

— Er dere late?

— For all del, nei! Men det er godt å slippe å tenke på hva vi skal ha til middag. Vi trives med å lage mat og dette gir oss ny inspirasjon. Vi har lært mye og fått et større repertoar. Ungene blir eksponert for forskjellige smaker, og vi vet at de får god, variert mat.

Joakimsen forteller at de tidligere ble frustrert når de endte opp med halvfabrikatene på travle dager. Nå har de det aldri i hus. De har lært å bruke grønnsaker de aldri hadde hørt om før, og snakker mer om mat.

— Vi har ikke vaskehjelp, dette er det vi gjør for å forenkle hverdagen. Dessuten er disse middagene rimelige for oss, legger hun til.

Handler veldig ofte

Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB og kjent for å rydde opp i skakkjørte privatøkonomier i «Luksusfellen» på TV3. Hun sier at det er et norsk fenomen å handle matvarer ofte.

— Jeg anbefaler alle å lage en matplan. Gjerne sammen med ungene. Så handler du for en uke i slengen. Med handleliste. Går du i butikken uten mål og mening, kjøper du mye du har fra før og mer enn du trenger. Du kjøper det magen skriker etter, sier Sandmæl.

— Det slipper du hvis du bestiller varene på døren?

— Hvis det er den hjelpen du trenger, så. Jeg antar det må være billigere å handle varene selv. Hvis du mangler kreativitet, kan det være verdt å betale for innspill og hjelp fra andre. Men folk betaler gjerne dobbel pris for å spare tid. Hvor lang tid bruker du egentlig på å raspe osten selv? Du bør alltid tenke: «Er det verdt det?». Mange tenker ikke over hva de kan spare på å skjære opp salaten eller lage middagsplanen selv. Og hvis du kun får middagsvarer levert, må du jo i butikken likevel.

— Er det mulig at en kan spare penger på å slippe å gå i butikken, Gunstein Instefjord, fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet?

— Det har vi ikke grunnlag for å si. Men det kan gi en besparelse å gå fra flere turer i butikken, med mange impulskjøp - til planlagte, større innkjøp. Hvis du går gjennom skapet på forhånd og tenker gjennom hva du trenger, kan det føre til en bedring av både kosthold og økonomi, sier han.

For husk: Det har aldri vært smart å ta viktige avgjørelser når du er trøtt, sulten eller har dårlig tid.