— Det var mange som ringte meg for å protestere . Det ble sagt ting som at «Hvis dere ikke slutter med denne musikken, melder jeg meg ut av Høyre». Jeg svarte at «Det var jo leit, men hvis det er det du føler, så må du gjøre det», humrer Bjørg Wallevik (H).
Hun har aldri undersøkt om de som truet med å melde seg ut av Høyre faktisk gjorde det, men hennes støtte til Quartfestivalen da hun var ordfører (1991 - 2003) provoserte mange. Det gjorde også støtten fra kulturdirektør Dagny Anker Gevelt (1990 - 2009). Uten disse to damene hadde festivalen blitt stoppet lenge før den rakk å bli landets største og viktigste.
Toffen Gunnufsen, som var festivalsjef fram til 2006, er krystallklar:
— Uten Bjørg og Dagny: Ingen festival, sier han.For mens Bjørg Wallevik ble kalt «Quarts skytsengel», var tidligere kulturdirektør Dagny Anker Gevelt «Quartfestivalens mor». Det var hun som tok initiativet til festivalen, og det var hun som hadde det overordnede ansvaret for den de første årene da den ble arrangert i kommunal regi.
Politiet var krevende
God Helg møtte Wallevik og Gevelt sammen med tidligere rådmann Erling Valvik (1990 - 2002). Også han hadde i løpet av sin embetstid hendene fulle med Quart-relaterte utfordringer.
— Motkreftene mot festivalen var sterke. For det første var det naboene som klaget, men særlig politiet var enormt krevende å forholde seg til, sier Valvik.
Fra det startet som Quadradurmusivalen i 1991 og fram til 1994 var altså Quart et kommunalt anliggende. Dagny Anker Gevelt var kultursjef, og Toffen Gunnufsen var ansatt på kulturkontoret som byråkrat.Det startet relativt pyntelig med Quadradurmusivalen på Øvre torv i 1991, men allerede året etter fikk nabolaget i nedre del av Kvadraturen støysjokk da Go Go Gorilla spilte på festningen. I etterkant ble både Gevelt og Gunnufsen «kalt inn på teppet» til styret i Sydkvadraturen vel.
"Helt avgjørende"
— Der var det en som sa at «dere austegder vet ikke hvordan vi vil ha det her i Kristiansand». Han ble riktignok korrigert av de andre i styret, ler Dagny Anker Gevelt. Hun er selv fra Lillesand, mens Gunnufsen kommer fra Homborsund.
Men Bjørg Wallevik er ektefødt kristiansander, og det var hun som påvirket de politiske avgjørelsene som gjorde at festivalen kunne leve videre.
Om dette sier Erling Valvik:— Det var helt avgjørende at det største partiet ble ledet av en tidligere inspektør i ungdomsskolen som tenkte og stemte helt annerledes enn det som var tradisjonelt i partiet. At Høyre ikke gikk sammen med KrF og stemte mot Quartfestivalen henger sammen med hvordan denne kampen ble kjempet av Bjørg. Jeg husker at hun i et møte en gang sa med dirrende stemme at «Kristiansand skal også være ungdommens by», sier Valvik.
— Nåja. Ingen klarer å gjøre noe alene. Men jeg syntes jo det var et lite under at Høyre holdt sammen, sier Wallevik.
"Vi sto last og brast"
Det var ofte i kommunalutvalget kampen om Quart sto. Her ble pengene til festivalen bevilget, og her endte avstemningene hver gang 4-3 i favør av festivalen.
— Høyre sto last og brast med Ap og stemte sammen mot KrF og Frp. Av og til var jeg litt spent på hvordan det skulle gå. «Skal det nå være slutt på Quart», tenkte jeg hver gang, sier Bjørg. Usikkerheten dukket for eksempel opp dersom Høyre måtte stille med vararepresentant.
— Hvordan argumenterte du for å overbevise partifellene dine?- Høyre hadde gått til valg på et program som gikk på mangfold og inkludering. Og når du lager et slikt program, så forplikter det. Det er viktig å ha en visjon når du går inn i politikken. Jeg ønsket at Kristiansand skulle bli en åpen og inkluderende by. I denne byen skal alle få sin sjanse til å ta plass og få ut sitt potensial, også om det skjedde fra en rockescene. Og slik var det ikke i denne byen før, sier Wallevik nå.
Kultursjefen på rave
— Høyre hadde også lederen i kulturstyret, med Ada Hærum, og de hadde dessuten politikere som Kitty Hermansen og Tore Austad. Det var moro å jobbe med kultur med så god støtte i ryggen, sier Dagny Gevelt. Hun var selv til stede på mange av Quart-arrangementene som skapte furore. Det gjaldt for eksempel nattravet på Møvik fort i 1994, hvor kultursjefen så soloppgangen fra taket av den enorme bunkersen.
— Vi hadde fått penger fra næringssjef Lars Helge Brunborg til å åpne tilgangen til taket av kasematten, og der var det chill out-sone på toppen. Det var en nydelig opplevelse, og alle oppførte seg pent, sier Gevelt.Selv om folk oppførte seg fint, var likevel flere av dem påvirket av ulovlige stoffer. Dette var tilfelle både på Møvik i 1994 og på nattravet i Dyreparken året etter.
— Protestene eskalerte. Politiet kom tungt på banen, og de dukket opp i kommunalutvalget og utbroderte dette. Det var kjempekrevende å ikke skulle ta hensyn til politiets protester, sier Valvik.
Politiet: "God dialog"
Dag Tallaksen var innsatsleder i politiet i siste halvdel av 1990-årene. Han kjenner ikke helt igjen beskrivelsen av protester fra politiet:
— Jeg må understreke at jeg selv aldri var i noen kommunale møter. Men med Quart-ledelsen hadde vi mange møter og god dialog. Både de og vi lærte nok mye. Det er riktig at det var en del narkotikabeslag, og vi hadde en del bekymringer knyttet til blant annet festivalcampen. Størrelsen på Quart-organisasjonen sto nok heller ikke helt i stil med hvor stort arrangementet ble på kort tid. Men det våre folk også merket seg når de var ute og patruljerte i disse årene, var den gode stemningen og at det aldri var noen voldsepisoder under festivalen. Det skjedde ikke før godt inn på 2000-tallet, sier Tallaksen. Han er i dag ordensleder på politistasjonen i Kristiansand.
Eks-ordfører Wallevik sier:— Vi var tydelige på at vi ville ha en festival som var «ren», og vi bevilget ekstra midler til vakthold og andre tiltak. Det er jo også klart det ikke er alt som skjedde på Quart-scenene jeg bare var kjempeglad for, sier hun og rister litt på hodet.
"Antikrist"
— En ble utfordret hvert eneste år. Man fant stadig på nye måter å prøve å stanse festivalen på, og dette fortsatte med full kraft også etter at kommunen ikke lenger hadde eierskapet til den. Det hjalp jo heller ikke at festivalledelsen ikke hadde all verdens erfaring med å håndtere for eksempel økonomi, sier Valvik.
Konflikten mellom Quartfestivalen og byens kristelige borgerskap kulminerte da kontroversielle Marilyn Manson ble booket i 1998. Manson var angivelig prest i Church of Satan, og hevdet også at Jesus brukte kokain. Filadelfia svarte med bønnemøter for å holde vekk mannen de anså som selve Antikrist. Dette lyktes for så vidt da Manson ble syk og måtte avlyse konserten. Men i 1999 var det ingen bønn: Da dukket Marilyn Manson opp og opptrådte for 10.000 mennesker på Odderøya.
Fremdeles utfordringer
Dette året var det kommunevalg, og det var foran dette festivalens pressesjef Pål Hetland oppfordret Quart-publikummet til å stemme på Høyre og Bjørg Wallevik. Dette for å sikre festivalens fortsatte eksistens. Høyre gikk da også fram med 5,6 prosent ved dette valget, og Wallevik ble sittende som ordfører i enda fire år.
— Ble byen en annen som følge av Quartfestivalen?- Åja. Det hørte jeg stadig av kunstnere som hadde flyttet ut, og som vendte tilbake fordi byen hadde forandret seg til det bedre, sier Gevelt.
— Byen er en annen nå, men vi har fremdeles utfordringer. Vi må få enda flere spennende folk hit. Vi trenger mange nok av dem til at de kan utgjøre en kritisk masse, sier Wallevik.
Quart-samarbeidet som endte med et smell
Festivaldommen