UTØVERBLOGG: Jeg har trent alpint alene siden jeg var åtte år, fram til jeg kom inn i et miljø på Geilo i fjor høst. Jeg er ferdig med 1. trinn på Norges Toppidrettsgymnas Geilo og skal begynne på andre trinn til høsten. Jeg begynte på NTG fordi alpint-linja på Hovden skigymnas ble lagt ned året før jeg skulle begynne på videregående.
I fjor høst vant jeg 150.000 kroner i Los’ drømmefinale, som ga meg enda mer motivasjon og flere muligheter til å utvikle meg som utøver.
Jeg trente på ski i Østerrike og Italia fire uker i høst. Jeg trente også på ski i Norge og Sverige før sesongen begynte. Ved sesongstart begynte jeg med 999 poeng, som er det man har i første rennene som FIS-utøver. Første år som FIS-utøver vil si at jeg konkurrerer mot alle aldre og må kjøre fort for å få færre poeng og lavere startnummer.
I første renn hadde jeg startnummer 90 og løypa var slitt og hakkete da jeg startet, slik at jeg ikke fikk samme utgangspunkt som de eldre som startet foran meg. Jeg klarte å kvalifisere meg til 2. omgang, som vil si at jeg slo over 60 av utøverne foran meg. Jeg fikk starte i 2. omgang blant de 30 beste.
Flere pallplasser
I FIS-renn er det et poengsystem. Poengene regnes ut av din tid, vinnerens tid og hvor gode de som er med på rennet er. Jo lavere poeng du har, jo bedre er du. Når man vinner et verdenscuprenn får man 0 poeng. Mange som går i første klasse har som mål å være under 100 poeng i løpet av sesongen. Nå har jeg 60 poeng i slalåm, som er ganske bra til å være min første sesong. Selv om 60 poeng er forholdsvis bra, er man aldri fornøyd før man er litt bedre, så å komme meg ned på 40-tallet hadde vært fint.
Senere i sesongen kjørte jeg mye ut av løypa, men med noen gode resultater imellom. Jeg kom på pallen i junior 1-klassen noen ganger, som vil si at jeg var blant de tre beste i mitt kull og kullet som er ett år eldre. Jeg hadde noen omganger hvor jeg hadde blant de tre beste tidene av alle aldre også.
Jeg lå blant de tre beste rangerte norske 2005-guttene en god stund, men fikk ikke forbedret poengene mine de siste rennene, fordi jeg fikk infeksjon i foten og måtte stå over de siste rennene. Jeg fikk noen greie renn i slalåm og ligger som nummer tre på min alder. Jeg er bedre i storslalåm, men fikk ikke vist hva jeg kunne og måtte stå over de siste rennrundene og ligger som nummer ni eller ti der.
Se video fra renn i Voss 19. mars her:
Opp- og nedturer
I løpet av sist sesong ble jeg mye raskere på ski og fikk noen gode oppturer og mange nedturer. Nå trener jeg hardt for å bli bedre til neste sesong. Når jeg trener om sommeren, blir det mye løping, vektløfting, styrketrening på mage- og ryggmuskler, balanse, spenst og hurtighet, men også andre ting som føles mer som lek, som vannski eller terrengsykling.
Vi har en test som kalles «ironman-testen» som er åtte øvelser som tester styrke, utholdenhet og hurtighet og gir poeng ut ifra hva du scorer på øvelser som 3000 meter løping eller hengende situps. På testen vi hadde tidlig på sommeren nå, fikk jeg best poengscore av alle aldre på NTG Geilo, som er positivt å ta med seg inn i sommeren. Nå trener jeg hardt for å få enda bedre poeng på høsttesten.
Vi er også på ski om sommeren. Vi har Folgefonna til å trene på om sommeren. Juvass og helårsarenaen SNØ er også alternativer om det ikke er treningsmuligheter på Folgefonna. Utover høsten er det gode muligheter til å reise til Mellom-Europa eller Sverige og Finland for å stå på ski.
Store ambisjoner
Det som motiverer meg til å trene fysisk på sommeren er selvfølgelig til dels at det gjør meg bedre på ski, men også gleden jeg får av selve treningen. Jeg er veldig interessert i løping og følger mye med på Diamond League-stevner. Jeg liker å trene utholdenhetsøkter inspirert av f.eks. Ingebrigtsen-brødrene eller Paul Chelimo.
Det er gøy å kjenne progresjon og at ting som pleide å være tungt eller slitsomt, nå er enkelt. Jeg ønsker å få et mer stabilt toppnivå og gjøre mindre feil, samt heve nivået litt hver sesong for å nå så langt jeg kan som alpinist.