Jeg heter Chenno Tim, er 27 år og har bodd på Hånes i Kristiansand hele livet. Med foreldre fra Kambodsja var jeg ikke så god i norsk på barneskolen, og jeg ble mobbet mye fra tredje- til sjuendeklasse. Jeg var også liten og tynn, og fikk stadig høre at jeg ikke rakk opp til noe, at jeg var en apekatt, at jeg burde dra hjem til Asia og mye annet. Fordi jeg ikke var god i norsk, følte jeg aldri at jeg kunne forsvare meg mot mobberne. Så jeg var mye lei meg, men ville ikke sladre til mine foreldre eller lærerne. Det eneste jeg fikk sånn tålelig bra til på skolen var gym.
Her kan du se noen VIDEO-HØYDEPUNKTER FRA MIN KARRIÉRE.
Da jeg var 13, var det en dansegjeng med kambodsjanske gutter som bodde i Vennesla som gjorde et show på Hånes. De kalte seg Attack Breakers, var dødsflinke i breakdansing og svært populære blant damene. Jeg ble veldig fascinert både av kroppskontrollen de hadde og den selvtilliten de utstrålte. Men jeg fikk aldri snakket noe særlig med dem, så løsningen ble å lære triksene på egen hånd. På skolebiblioteket fant jeg en lærebok om breakdansing, og da var det bare å begynne å øve sammen med min bror og fettere. Vi hadde ikke tilgang verken til Internett eller breake-filmer, men vi ble stadig bedre og komponerte egne moves.
Da jeg var 14 år gammel, vant jeg min første tittel i breakdansing, i ungdomsmesterskapet i Langesund. Siden ble det flere titler. Jeg er evig takknemlig til Siri Hennig-Olsen, som lot meg låne lokaler til å trene i, og som kjørte meg til UM-debuten. Hun kommer fortsatt og ser på mine forestillinger og show. Ved siden av breakingen trener jeg mye styrke, og i dag veier jeg rundt 65 kilo fordelt på 164 centimeter.
De som hadde mobbet meg tidligere, ga seg med dette da jeg fikk dreis på dansingen. Selv om jeg ikke bærer nag til dem i dag, får jeg fortsatt flashbacks til vonde episoder når jeg er på skolen sammen med min sønn på seks år. Han går på den samme skolen jeg gikk, og det betyr mye for meg at barn skal ha det trygt og godt. En av mine drømmer er å sette opp et teaterstykke som får folk til å forstå hvor meningsløst det er er å mobbe andre. Jeg ønsker å formidle hvordan det er å vokse opp med dårlig økonomi og få ressurser. Hadde jeg ikke hatt dansen, er det ikke godt å si hva som kunne skjedd med meg. Gjennom den har jeg fått venner og en mestringsfølelse og selvtillit jeg ikke var i nærheten av å ha tidligere. At dansen har reddet meg, er det ingen tvil om.
I dag er jeg far til to barn på seks og fire år, har samboer og en fostersønn på 18 år. Alle kidsa er interessert i dansing, og jeg har laget noen artige videoer sammen med sønnen vår. Jeg trener hver dag utenom i helgene, og veksler mellom dansetrening og allsidige styrkeøvelser. Nå har jeg dans som yrke, og har tidligere opptrådt på blant annet Norske talenter, Dansefeber, Kaptein Sabeltann-forestilinger i Oslo og Kristiansand på Nationaltheateret og Den Norske Opera. For meg er dansen både en jobb og en livsstil, og jeg streber alltid etter å forbedre meg.