UTØVERBLOGG: Sist helg sto jeg på bodybuildingscenen, 25 år etter at jeg la opp. Skuldrene var lave, for jeg hadde allerede oppnådd det jeg ville: Å få tilbake kontrollen over en kropp som hadde kranglet i altfor mange år.

Flere tiår med feil og altfor tung trening hadde satt sine spor, og skuldre og hofter satte sine begrensninger ikke bare for vekttreningen, men også rent hverdagslige oppgaver som å jobbe på hus og i hage, samt å gå turer i kupert terreng med hunden min, Bobby.

Det ble mørkt 

Jeg glemmer aldri turen med Bobby da jeg skulle hoppe ned fra en stein som lå midt i løypa. Jeg var vant til at lårmuskulaturen fungerte som en støtdemper og tilbød myke, kontrollerte og elegante landinger, men sånn gikk det ikke. Jeg landet tvert imot hardt og stivt, og i mitt forsøk på å hente meg inn ramlet jeg ukontrollert fremover. Den slemme stemmen i hodet ropte ut, nesten i triumf: «Nå er du virkelig blitt gammel, og husk: Det blir bare verre.» Dette førte til en depresjon, og de neste månedene var mørke og tunge.

Håpet ble tent 

En dag for to år siden da jeg satt og kikket gjennom Facebook om det hadde skjedd noe interessant, klikket jeg tilfeldigvis på en YouTube-video om isolert og leddvennlig trening. Han som snakket var en superivrig amerikaner som med en misunnelsesverdig iver solgte budskapet om at denne treningsmetoden fungerte ikke bare like bra, men til og med bedre enn de mer aksepterte tunge basisøvelsene. Jeg lyttet med stor interesse, for jeg hadde ingenting å tape, alt å vinne.

Isolert trening 

I motsetning til andre treningsmetoder der beviset var påstander på linje med «det funket jo for Arnold», var denne metoden fundamentert med vitenskapelige og udiskutable bevis fra fysikken, matematikken og biomekanikkens verden. Som den nerd jeg er, vekket dette min interesse, og for to år siden bestemte jeg meg for å ta en trenerutdannelse i nettopp biomekanikk og anatomi.

Etter fullført utdannelse forsto jeg for første gang i en lang karriere at det er ingen problem å trene opp funksjon, styrke og volum selv i godt voksen alder, også om du som meg skulle ha litt «vondter» her og der.

Comeback 

Resultatene av denne nye treningsmetoden lot ikke vente på seg, og som den konkurransemann jeg er, bestemte jeg meg for å gjøre et comeback på bodybuildingscenen jeg for 25 år siden motvillig forlot, fordi jeg var sikker på at jeg var for gammel. Tenk om jeg klarte å vinne NM en gang til?

Jeg begynte på diett og et treningsregime bestående av isolerte øvelser – ingen basisøvelser som verken knebøy, benkpress eller markløft. Et bilde sier mer enn tusen ord, og bildene tatt med 30 års mellomrom taler for seg selv. Isolerte og anatomisk korrekte utførte øvelser ga meg ikke bare funksjonen tilbake, men ved å investere tid og innsats klarte jeg å bygge kroppen opp til tilnærmet det den var for 30 år siden!

Norgesmester  

18. september 2021 ble jeg norgesmester for andre gang, denne gangen i klassen +60. Det er omtrent på dagen 32 år etter første gang jeg vant tittelen. For en følelse! Det var nesten helt uvirkelig å stå på scenen som vinner av en kroppsbyggerkonkurranse, og samtidig tenke tilbake på hvor jeg var for bare to år siden.

Jeg har ikke bare fått en ny kropp, men en helt ny livsgnist. På to år har jeg blitt minst ti år yngre i hode, sinn og sjel, og jeg er allerede i gang med forberedelsen til neste års NM, men denne gangen tar jeg også med meg VM. Jeg mener, hvorfor ikke når jeg først er i gang?

En ny kroppsbyggerkarriere 

Jeg planlegger å være aktiv kroppsbygger i hvert fall de kommende ti årene, og etter en helg med pizza og is startet jeg dietten mandag. Trening er endelig gøy igjen, og det å få tilbake kontrollen over kropp og sinn er den største gevinsten av alt. For det mentale og fysiske henger sammen, og hvor gøy det enn er med muskler, er likevel det aller største at jeg har vunnet tilbake den ungdommelige, offensive og positive innstillingen til livet på dets ulike arenaer.