UTØVERBLOGG: Jeg er i meget god form, og faktisk så god at jeg har besluttet å gjøre comeback.
Siste gang jeg stilte var for 24 år siden, og mye har skjedd siden da. Over mange år hadde jeg trent slik «de andre» trente, etter «monkey see, monkey do»-prinsippet. Det gikk i tunge knebøy, markløft, benkpress, skulderpress og andre tunge basisøvelser som vi kalte det. Jo tyngre vekter man løftet, jo bedre ble man, var den påståtte sannheten som ingen våget å utfordre.
Men så ble jeg 40, og kroppen begynte å mene noe om det jeg holdt på med. Det var ikke bare å legge på vekter som før og ta i alt du kunne, for «vondtene» begynte å komme både her og der. Jeg prøvde å løfte like tungt som før, men det gikk ikke. Jeg får si som ei bok jeg tror litt på; ånden var villig, men kjødet skrøpelig.
Min tidligere form, eller skulle jeg heller si former, opplevde en negativ utvikling. Men slik var det bare, sa alle. Jeg på en måte fant meg i det, men det var noe i meg som mislikte det noe så intenst.
Radikal forandring
For ett år siden skjedde det noe som snudde alt opp ned. Jeg fikk se en video av Doug Brignole, en amerikaner som påsto at det er en ny og bedre måte å trene på som virker for alle, uansett alder og fysisk form. Det jeg gjorde fungerte jo ikke, så jeg satt meg til å lytte. Det tok ikke lang tid før jeg forsto konseptet og logikken bak, og jeg ble som en nyfrelst pinsevenn. Alle måtte høre det nye trenings-evangeliet, og jeg vitnet til alle som lånte meg øret.
Systemet er enkelt. Det handler om å trene dedikerte øvelser for hver muskel man ønsker å forbedre, og å unngå sammensatte øvelser som involverte perifere muskelgrupper. Dette var stikk i strid med opplest og vedtatte gymregler. Men der disse manglet vitenskapelig belegg, var dette trygt forankret i fysikk, biomekanikk, kroppens nervesystem og anatomi.
Nå har jeg trent isolerte øvelser med kun én øvelse per muskelgruppe i sju-åtte måneder, og det som har skjedd med kroppen er intet mindre enn utrolig. Jeg er kanskje ikke helt som ny, men utrolig pent brukt. Jeg er jo tross alt 61 og ikke 21. Vekten viser 98 kilo, og jeg tror at konkurranse-vekten ender opp på ca. 88. Da jeg vant NM, veide jeg 89.
Drømmer om nytt gym
Nå gleder jeg meg til et comeback i både NM og VM i 2021. Målet er ikke å vinne, men gleden over å ha fått tilbake en kropp som spiller på lag, driver meg. For det viste seg at det var ikke kroppen og alderen som ga meg alle disse vondtene, men det var jeg som bestilte dem ved feil trening.
Alder er altså ingen hindring for styrketrening, men mangel på kunnskap om styrketrening er. I dag har jeg tatt en trenerutdannelse som jeg foreløpig er alene om å ha i Norge, og drømmen er et nytt gym i Kristiansand der apparater og konsept for øvrig speiler denne fantastiske treningsmetoden. Jeg startet karrieren min med Thor Ivars Gym i 1982, og det hadde jo vært utrolig moro etter så mange år å lage det perfekte gymmet!
Heller sunn enn stor
Doping er et problem, men heldigvis virker det som om det er minkende innen styrketrening og kroppsbygging. 80- og 90-tallet hadde sine utfordringer i mange idretter, også kroppsbygging, men i dag er det mer in å være sunn enn stor.
Trener og spiser du riktig er det fullt mulig å vinne i kroppsbygging uten ulovlig stimuli. Selv om jeg ikke lenger drives av å vinne, liker jeg det likevel betraktelig bedre enn å tape, og jeg må vel innrømme at jeg ser meg øverst på podiet. Jeg planlegger å konkurrere i mange år til, for nå tror jeg ikke lenger på at det er utforbakke etter fylte 40. Jeg vet, og er et bevis på, at med den riktige, vitenskapelig baserte treningsformen kan man få en kropp som både fungerer og ser bra ut langt ut i godt voksen alder.
Jeg trener seks dager i uka klokka 08.00. Da har jeg vært oppe i to timer og rukket å sende noen mail i min jobb i Omnigym Norge AS, laget et innlegg på Facebook, og spist en banan. Jeg lager ferdig dagsrasjonen av ris, kylling og grønnsaker, og er så nøye som det er mulig å få til. Etter en innholdsrik dag med trening og business i en salig blanding er det senga seinest klokka 21.30.