Kvindølen Ådne Gyland (20) gikk lørdag 8,2 mil på Barnevandrerstien fra startpunktet Årli i Kvinesdal til Kristiansand. Her er han flankert av sine turkamerater, faren Charles (48, t.v.) og storebroren Rolf (26). Kvindølen Ådne Gyland (20) gikk lørdag 8,2 mil på Barnevandrerstien fra startpunktet Årli i Kvinesdal til Kristiansand. Her er han flankert av sine turkamerater, faren Charles (48, t.v.) og storebroren Rolf (26). Foto: Privat

8,2 mils barnevandrersti i et jafs

Etter 17,5 timers vandring var vi framme i Kristiansand og drømmen var realisert!

BLOGG: Helt siden jeg gikk 100.000 skritt på ett døgn i fjor, har jeg hatt en liten drøm om å gå Barnevandrerstien til Kristiansand på under 24 timer. Tidlig i mai bestemte jeg meg for å realisere drømmen, og helga som var skulle det være fint vær lørdag, så da ble det 8. mai som ble vandredatoen.

I motsetning til i fjor var jeg veldig opptatt av at i år skulle turen kun foregå dette ene døgnet, derfor begynte jeg turen ved midnatt natt til lørdag. Med meg på turen hadde jeg fått storebror Rolf og pappa Charles. Vi hadde godt tempo hele veien og turen hadde ikke gått så greit uten de to. Vi hadde et gjennomsnittstempo på 4,5 km/t inkludert pauser, så hele turen var over på 17,5 timer på det som ble 8,2 mil og omtrent 4800 høydemeter. Det ble registrert drøyt 102.000 skritt på meg på denne vandringen.

Vanskelig å unngå noen vondter underveis. Foto: Privat

Denne løypa var veldig godt merket de første fire milene. Fra Laudal til Nodeland var det til dels dårlig merket enkelte steder, noe som kunne blitt problematisk hadde det ikke vært for at jeg hadde plottet hele ruta på gps et par dager før. Annet å merke seg om man vil gå en så lang tur er at etter rundt fem mil på beina begynner man å bli så sliten at det går veldig mye på bare vilje de resterende milene. Men vi hadde perfekte forhold denne dagen, akkurat passe varmt, og det var sol og skyfritt. Alt i alt var dette en veldig fin tur i godt selskap og et minne for livet.

Framme ved Domkirka i Kristiansand. Foto: Privat

Selvsagt måtte jeg feire bragden med et lite «døds» fra brygga vel framme i Kristiansand.