Den siste måneden har jeg gått ekstremt mye tur siden det ikke er så mye annet å finne på nå i koronatida. Til vanlig er jeg fysikkstudent ved UiA, driver med klatring og trener ellers for meg selv. Jeg har også ni år med karate i kroppen.

Jeg fikk en idé om at jeg ville gå 100.000 skritt på ett døgn, og i forgårs la jeg ut på tur! Jeg startet klokka 07.20 i retning Dyreknuten og tok en etter en topptur her i Kvinesdal utover dagen. Jeg innså fort at for å klare målet mitt måtte jeg legge på mer distanse, så derfor gikk jeg til Ovaldsteinen innimellom de åtte toppturene.

Etter at disse ni toppene var forsert hadde jeg 5,6 mil i beina, men det gjensto likevel 31. 0000 skritt. Løsningen ble å gå ei rundløype 15 ganger ved der jeg bor. Den løypa er rundt to kilometer. Jeg startet med dette klokka 23 og gikk helt til klokka 04.22. Et vanvittig døgn!

Her står jeg foran tre gode kompiser. Han i midten bak er lillebror som var med på den siste mila rundt rundløypa og var med på de tre siste toppturen. Bak fra venstre: Kristoffer Meberg, Ivar Gyland og David Bauge. Foto: Privat

Totalt gikk jeg i nær 18 timer og tilbakela 8,5 mil, hvorav 3,5 var jogging og resten gåing. Det gikk med totalt 20 liter vann for å opprettholde væskebalansen gjennom hele døgnet. Det gikk også med noen spisepauser, jeg brukte nær tre timer av døgnet på dette. Jeg kjente ikke så mye på kroppen før jeg hadde rundet 70.000 skritt. De siste 30.000 krevde mye viljestyrke.

Jeg må rette en stor takk til alle som hjalp meg å nå dette målet: Pappa og Terry (hunden min) som var med på de fem første turene, Bamse (bestemors hund) som var med meg til Ovaldsteinen, minstebror som var med på de tre siste turene, to gode kompiser som var med på de to siste, og ikke minst den gode innsatsen brødrene mine la inn for å få meg til å gå de siste tusen skrittene. Det er virkelig et minne for livet!