— Ingen av de involverte er uenige i at noe må skje, sier direktør John Olsen ved Vest-Agdermuseet. Mandag møttes fire parter til samtaler i bunkeren under den enorme kanonen som er kjernen i kanonmuseet. Fædrelandsvennens Rune Øidne Reinertsen skrev lørdag på kronikkplass om «Den store unnlatelsessynden» på museet. Han peker på det store forfallet og det uutnyttede potensialet i festningsanlegget.

«Nei, skal det gjøres noe som monner, må Kanonmuseet på Møvig inn på statsbudsjettet. Sørlandsbenken - please??» avslutter han kronikken. Han får svar fra stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad (H).

Krever samarbeid

Norunn Tveiten Benestad (H) sier landsdelen må stille seg bak museet. Foto: Jarle R. Martinsen

— Det er flott at han tar opp dette. Jeg bor selv i Vågsbygd og kjenner godt til museet. Det er en attraksjon av nasjonalt format. Samtidig har jeg et klart inntrykk av at mange kristiansandere ikke engang vet at det finnes, sier Tveiten Benestad (H).- Hvis vi som stortingsrepresentanter skal kunne arbeide med tyngde for å få dette inn på statsbudsjettet må det komme høyt opp på prioriteringslista fra hele landsdelens side. Dette gjelder både på fylkesnivå, kommunen og museet selv. Vi må ha en tilstandsrapport og en utviklingsplan på bordet. Det må rett og slett gjøres et grundig forarbeid fra de involverte interessegruppene, sier Tveiten Benestad.

Fragmentert eierskap

Koordinering har hittil vært en utfordring for kanonmuseet. Selve kanonen er eid av Forsvarsmuseet, mens resten av festningsinstallasjonene eies av Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk. Men ingen av disse står for driften av museet. Det er det nemlig Vest-Agdermuseet som gjør, etter avtale med Stiftelsen Kanonmuseet.

Det var disse fire partene som mandag møtte hverandre for å planlegge hvordan kanonmuseet skal reddes og forhåpentligvis bli en attraksjon tilsvarende den man har i Hanstholm i Danmark. Der sto under krigen fire kanoner tilsvarende den man har på Møvig. Alle fire ble hogget opp i 1951, men selv uten kanon trekker museet i Hanstholm til seg 60.000 mennesker i året. En moderne formidlingsbygning, og en ammunisjonsjernbane i drift er blant virkemidlene. Til museet på Møvig kommer mellom 8000 og 10.000 mennesker i året, og mange har problemer med å finne fram. Det siste året har også museets daglige leder Arild Andersen ytret bekymring for at museet skal måtte stenge på grunn av forfall.

Rapport

— Vi har i dag hatt et positivt møte med Forsvarsmuseet som har fått se hvordan tilstanden er. Det er mye som må gjøres her, og det er også blitt laget en rapport om tilstanden, sier direktør John Olsen ved Vest-Agdermuseet. Hvor mange penger som behøves har han i dag ikke oversikt over, men direktøren berømmer Hege Boman Grundekjøn og Stiftelsen Kanonmuseet for at de har skapt oppmerksomhet rundt problemene museet står overfor.

— Vi ser at det er dynamikk i prosessen. Det neste som skal skje er at vi får jernbanen i drift, sier Boman Grundekjøn.