I brevet fra skattekontoret datert 30. april 2008, ble Kilden samtidig anbefalt «å vurdere forhold knyttet til organisering og drift av teater— og konserthuset opp i mot den nye bestemmelsen, slik at man kunne få avklart om dette har konsekvenser for retten til kompensasjon for merverdiavgift.«

— Og det var nettopp det vi gjorde, sier daværende styreleder for Kilden, Stein A. Hannevik til Fædrelandsvennen.

— Vi oppfattet da at det kunne være risikofylt ikke å ha teateret og orkesteret som en del av selve Kilden. Derfor fusjonerte vi Agder Teater, Kristiansand symfoniorkester og Opera Sør inn i bygget, sier han.

- Ekstremt påpasselige

— Det var hele tiden rådføring mellom revisor, styre, administrasjon og Skatt Sør, og vi oppfattet det slik at dersom vi organiserte driften som et fellesprosjekt i huset, så var vi utenfor konkurranseelementet. Derfor ble det til og med et poeng å drive kafeen selv, fortsetter Hannevik.

— Derfor var vi også ekstremt påpasselige med at ingen skulle ta bygget i bruk før organiseringen var på plass, understreker han.

Innflyttingen skjedde høsten 2011, og bygget ble innviet 6. januar 2012.

I brevet med momsvarsel som i april 2015 ble sendt fra Skatteetaten til Kilden, går det fram at skattekontoret i 2008 ble kjent med at en tilsvarende sak ved konserthuset i Stavanger var sendt til vurdering i Finansdepartementet.

«På denne bakgrunn valgte skattekontoret på daværende tidspunkt å ikke gå videre i forhold til denne problemstillingen hos Kilden, men avvente departementets behandling», skriver de.

Kilden ble innviet i januar 2012. Først i juni 2013 besluttet skattekontoret å foreta en gjennomgang hos Kilden, og i april 2015 konkluderte de. Foto: Torstein Øen

Først i juni 2013 besluttet skattekontoret å foreta en gjennomgang hos Kilden, og i april 2015, konkluderte de: Kilden varsles om et tilbakebetalingskrav på 294 millioner kroner.— Det er jo påtakelig at noen skal tolke reglene slik flere år etter at Kilden åpnet, sier Hannevik.

- Veldig dramatisk

Noe som er helt nytt i regeltolkingen, er at alle forestillinger i offentlig finansiert teater, orkester og opera anses å være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget.

— Det er veldig dramatisk, for det betyr at det ikke finnes noen kompensasjonsberettiget aktivitet i noen kulturhus, sier administrerende direktør Per-Harald Nilsson ved Stavanger Konserthus. Der har de har fått varsel om momskrav på 256 millioner kroner.

I Stavanger er de organisert helt annerledes ved at symfoniorkesteret er leietaker i bygget, og de har hele tiden tatt høyde for at de kunne få redusert momskompensasjon som følge av utleie. At de også skulle miste kompensasjonsretten på konserter i egen regi, kom meget overraskende:

— Dette er jo noe som vil gjelde inn i evigheten og svekke driftsøkonomien i alle norske kulturhus voldsomt, sier han.

Nilsson ser to måter å komme seg ut av uføret på:

— Enten kan man gjøre endringer i unntaksbestemmelsen i kompensasjonsloven. I følge jurister gir EØS-retten rom for en mindre streng bestemmelse enn den norske.

Eller man kan likestille offentlige og private aktører ved å innføre lavmoms slik man har gjort for museer og kinoer. Uansett vil det varslede kravet fra Skatteetaten bli bestridt, sier han.