Sangene er vurdert i skalaen 1-6, der 1 er dårligst.
**1. Slovenia
Maraaya: “Here for you”** Hvor kom denne låten fra? Knallfrisk soulpop med et effektfullt pianoparti og solid tvist i stemmen. Type Amy Whinehouse, du vet. Absolutt en toppkandidat, ikke minst på grunn av overraskelsen: Luft-fiolin. Sånt er alltid populært i Eurovision.
Karakter: 5
**2. Frankrike
Lisa Angell: «N’oubliez pas»** Denne låten ble først fremført i fjor, under en minnemarkering for første verdenskrig, og er en etter hvert marsjerende ballade som durer frem med sterk stemme over et teppe av strykere. Ikke ueffen, men ikke mer.
Karakter: 3
**3. Israel
Nadav Guedj: «Golden boy»** Unggutt som har lært noen triks av popfolk som Justin Timberlake. Men så, halvveis, vrir låten totalt fra det amerikanske til det lokale, mens rytmene banker på. Et usikkert kort, dette, men en låt som får sine ESC-fans.
Karakter: 3
**4. Estland
Elina Born & Stig Rästa: «Goodbye to yesterday»** Tryggheten selv. Denne ligger høyt på oddslistene, rett og slett fordi det er en gjennomført melodisk og god poplåt. Duettpartnerne synger godt, om enn vel forsiktig. Likevel vanskelig å se for seg denne som vinner helt til slutt.
Karakter: 4
**5. Storbritannia
Electro Velvet: “Still in love with you”** Bare rart. Den stolte popnasjonen bryr seg fint lite om hva som er populært akkurat nå, og sender en helt ukjent duo med en låt i swingjazz-tradisjonen fra 1930-tallet. Her blir det nok elsk eller hat, og for min del blir dette bare rart.
Karakter: 2
**6. Armenia
Genealogy: «Face the shadow»** Overdramatisk. Seks artister fra fem kontinent, alle med armenske aner, synger om fred og samhold, 100 år etter folkemordet på armenerne. Sterke ord, som dessverre formidles med så alt for mye dramatikk i både vokal og arrangement.
Karakter: 2
7. Litauen
Monika Linkyté and Vaidas Baumila: «This time»
En stabel av klisjeer. Småenergisk gitarpop, som fra en akustisk start trommer på, og lar en banjo få plass i lydbildet. Problemet er at de to turtelduene på scenen knapt synger rent, og at teksten er årets stabling av klisjeer.
Karakter: 1
8. Serbia
Bojana Stamenov: «Beauty never lies»
Ah, så slitsomt. Pompøs poplåt om den viktige retten til å være seg selv, slik man ser ut. Dessverre mister låten fullstendig bakkekontakt det siste minuttet, og raser ut i et lydlandskap av moderne dance og russelåt. Slitsomt.
Karakter: 1 **9. Norge
Mørland & Debrah Scarlett: «A monster like me»** Vokseballaden. Det norske bidraget står seg som en solid ballade godt sunget, og blir bedre etter flere lytt. Den mørke historien bygger på minimalisme og trenger tid, og ikke minst en god sceneopptreden, for å nå fram til seerne. Det er på plass nå.
Karakter: 4
10. Sverige
Måns Zelmerlöw: «Heroes»
Irriterende fengende. Oppstyr med anklager om David Guetta-plagiat (ja, ligner) og kopi av animasjonsfigur (ja, ligner), men intet kan skygge over at dette er en ekstremt fengende poplåt som grenser mot ny house, og kommer til å nå høyt. Er også klart best på scenografi.
Karakter: 5 **11. Kypros
John Karayiannis: «One thing I should have done»** Klisjékongen. Finalens andre Ed Sheeran-elsker, med en tekst så klisjéfylt at det er en fryd. Fyren bebreider seg selv så hardt for ikke å ha stilt opp for kjæresten, at man virkelig synes synd på ham. Men å høre låten igjen? Nei, takk.
Karakter: 2
12. Australia
Guy Sebastian: “Tonight again”
Festlåten. Landet langt unna er svært opptatt av Eurovison, og invitert som special guest i jubileumsåret. Da tar man poenget, og kommer med lystig og fengende soulpop. Er man bedt på fest, så skaper man god stemming.
Karakter: 4 **13. Belgia
Loïc Nottet: “Rhythm inside”** Mystisk rytmisk. Verdens låtskrivere har selvsagt fått med seg at Lorde gikk til topps i Amerika med sin «Royals». Lån derfor det mystiske draget derfra, legg på et «rap-rap-rap-ap-tonight»-parti, og håp på det beste. Men det holder ikke helt inn.
Karakter: 3
**14. Østerrike
The Makemakers: «I am yours»** Skjeggepop igjen. Hjemlandet stiller også i år med skjegg, men nå fra herrer med en helt kurant og melodisk poplåt som vil treffe brukbart. Husk, det er mange som liker Ed Sheeran, men låten er for anonym til å gå til topps.
Karakter: 4
15. Hellas
Maria-Elena Kyriakou: «One last breath»
Pusteproblemer. Ah, så slapp vi ikke unna pianoballaden med lidende kvinnestemme i år heller. En klassiker. Gjett hva, den fungerer ikke. Det morsomme med denne er hvordan damen kaster etter pusten mens hun synger. Effekt? Hysterisk.
Karakter: 1 **16. Montenegro
Knez: «Adio»** Sjanseløs. Tam ballade som girer opp med kor og strykere det siste minuttet, uten å komme spesielt langt og godt. Sangeren er vel etablert i hjemlandet, men er likevel sjanseløs i det internasjonale selskap. Hvem vil vel synge på denne om tre uker.
Karakter: 2
**17. Tyskland
Ann Sophie: «Black smoke»** Byr på energi. Egentlig nummer to i den tyske finalen, men vinneren trakk seg på direkten. Derfor denne smått energiske poplåten, som har noe. Uten å ligne veldig, kan den minne om Lena, som vant hele ESC da finalen var i Norge i 2010. Karakter: 4
**18. Polen
Monika Kuszynska: «In the name of love»** Helt flatt. Det som på fagspråket kalles en kraftballade, sunget av en kjent lokal artist. Hun sitter for øvrig i rullestol, etter å ha blitt lam i en bilulykke. Problemet er at låten hennes er helt flat, og aldri tar tak i lytteren.
Karakter: 2
**19. Latvia
Aminata: “Love injected”** Småkomplisert og høyst moderne elektropop, der låten står mumlende stille til alt eksploderer i refrenget. Damen viser bra stemmeprakt, men det er likevel grunn til å tvile, for det er ingen fengende melodi inni her.
Karakter: 3
**20. Romania
Voltaj: «De la capat»** Det enkle er best. En flott melodi som ikke prøver seg på annet enn å være akkurat det. Låten handler om ensomhet blant barn, så budskapet er på plass. Neppe en vinner, men absolutt blant årets beste låter.
Karakter: 4
**21. Spania
Edurne: «Amanecer»** For fotballfans: Dette er dama til Man. U.-keeper David De Gea. For ESC-fans: Låten er skrevet av et par svensker. Et stykke rytmisk pop med mye bruk av vokal og strykere, som er mer påtatt dramatisk enn virkelig fengende.
Karakter: 3
**22. Ungarn
Csemer Boglárka “Boogie”: «Wars for nothing»** Umulig å si nei til budskapet om meningsløse kriger og effekten av disse på verdenssamfunnet og spesielt folk. Men denne nesten rene vokallåten, kun støttet av en akustisk gitar, blir likevel i spedeste laget.
Karakter: 3
23. Georgia
Nina Sublatti: «Warrior»
Er dette engelsk? Soleklar kandidat til mest slitsomme bidrag. Overstyrte trommer, mye synth, hylende vokal og sikkert mye pyro. Det største problemet er likevel damens engelsk, som er nesten helt umulig å forstå. Må ses.
Karakter: 1 **24. Aserbajdsjan
Elnur Huseynov: “Hour of the wolf”** Landet satser fortsatt hardt på Eurovision, tre år etter den første seieren. I år med en kraftballade, sunget med inderlig innlevelse. Noe anonym, og når det tipper langt over i det svulstige det siste minuttet, er det stopp.
Karakter: 3
25. Russland
Polina Gagarina: «A million voices»
Fredslåten. Vanskelig å si om denne er godkjent av Putin, men budskapet er klart: Vi er forskjellige, men like. Og kan vi ikke starte på nytt? For fred. Her synges det med pondus og kor, og får nok sine stemmer. Seiler opp som outsider til å vinne.
Karakter: 3 **26. Albania
Elhaida Dani: «I’m alive»** Effektiv pop. Både sanger og låtskrivere har opplagt lyttet til moderne pop av den typen Beyoncé bedriver, og uten å nå dit, har man skapt en solid poplåt med effektive rytmer. Dog mangler det virkelig nynnbare refrenget her.
Karakter: 3
27. Italia
Il Volvo: «Grande amore»
Opera for folket. Denne låten slåss om å toppe oddslisten i forkant av finalen. Verdenspopulære operaherrer som ikke drar på for hardt i en melodisk sak om den store kjærligheten. Det hele er liksom alt for mye, samtidig vanskelig å stå i mot.
Karakter: 4
Vellykket finaleprøve for Mørland & Debrah Scarlett
Norge klare for finalen