Bandet fra Stavanger har blitt rost opp i skyene ogmottatt store pengesummer for musikken sin. Dette er selvfølgelig vel fortjent,for bandet har klart å skape hardcore metal som kan falle i smak hos flere medsine fengende refreng og aggressive sound.

Kvelertak er som tidligere antydet, et helt fantastiskliveband som ikke overlater mye til tilfeldighetene. Som vanlig startervokalist Erlend Hjelvik showet med den kjente uglemasken sin, og det fasteutropet ”Me e Kvelertak, dokk e publikum, 1-2-3-4!”, kommer på sin faste plass.Låtene glir inn i hverandre, og de bruker backingtracks som overganger nårmusikerne trenger en liten pause. Vokalist Erlend Hjelvik gir alt og løper rundti bar overkropp, spytter på seg selv og stage-diver ut til publikum. Det erbåde ekkelt og fascinerende på en gang, menenda bedre er det at ogsåresten av gjengen hopper rundt og kaster gitarene sine rundt nakken.Lydbildet er som en massiv vegg som slår deg rett itrynet. De tre gitaristene pøser på med vreng, og bassist Marvin Nygaard ogtrommeslager Kjetil Gjermundrød er så samspilte det kan få blitt.Låtrepertoaret til bandet er sterkt, og Kvelertak klarer å engasjere publikumsom headbanger med eller er opptatt i en liten mosh-pit. Det er likevel noen fåpartier hvor musikken blir litt for stillestående i fravær av melodier ellerklare riff. Gutta sliter også litt med lyden, og det låter ikke optimalt utheller. Det feedet opptil flere ganger, og noen ganger drukner vokallinjene iall støyen.

Kvelertak gjorde en bedre konsert da de gjestet Østsiatidligere i år, men fortsatt er guttene en fryd å se på scenen. Et verdigpunktum for årets Måkeskrikfestival.